183 / 211
Anmeldelser
Allerede i verkets
1
. bind, skrevet av phil. dr. Grethe Jacobsen, kan man tydelig merke
i redigering og disposisjon av stoffet vanskelighetene ved å gi en konsistent og relevant
beskrivelse av håndverkets utvikling under forhistorisk tid og middelalder, uten at det på
forhånd er gjort noe forsøk på en nærmere presisering av behandlingens utgangspunkt -
teoretisk og deskriptivt.
I bind 1, hvis styrke bl. a. ligger i at det er lettlest og støttet av et glimrende illustra-
sjonsmateriale (men med alt for lange billedtekster), kommer man temmelig vidt om
kring: Mange avsnitt er ikke alltid like innlysende nødvendige for forståelsen av hånd
verkets karakter og utvikling. Omvendt er det derimot en hel del ting som uaktet hvilken
innfallsvinkel man ellers måtte angripe håndverkshistorien fra, må være med. Jeg tenker
i første omgang på det for håndverket helt sentrale kapitel som heter teknologi, tilvirk
ningsmetoder, arbeidsredskap og verkstedsmiljø. Enn videre savnes en langt grundigere
behandling av problemene omkring råstofftilgang/-utnyttelse, og som noe helt sentralt
mangler det en presentasjon av bare noen av de mest sentrale håndverks vanligste pro
dukter og arbeidsteknikker. Kort sagt etterlyses en systematisk fremstilling av hele hånd
verkets skiftende materielle og teknologiske forutsetninger, deres arbeidsredskap. ar-
beidsmidler og ferdigprodukter.
Styrken i
1
. bind av håndverkshistorien ligger klart i den konsekvens hvormed forfat
teren beskriver de sosiale relasjonene håndverkerne seg imellom, og forholdet til øvrige
grupper i samfunnet. Men dette er tross alt stadig vekk bare en
del
av den totale virkelig-
het håndverkeren var innsatt i: For hvis det å skrive håndverkets kulturhistorie ikke bare
skal omfatte håndverkeren, men også
håndverket,
så synes jeg at forfatteren ved å ha
utelatt dette aspekt har forfeilet oppgavens intensjoner. Familieliv, sosialt samvær i
gilder osv er
en
viktig side av håndverkerens liv, men livet i verkstedet, der råstoff, verk-
tøy, teknisk innsikt, arbeidsprosedyrer og -organisasjon ledet frem mot et salgbart pro
dukt, var det dominerende innslag i mester, svenn og lærlings hverdag. Det som skjedde i
verkstedet, og måten det skjedde på, og de resultater som der ble prestert hadde dessuten
en større rekkevidde enn håndverkernes sosiale samværsformer. Det var et samfunns-
anliggende, skapt av og for bysamfunnet.
Formelt har bind
1
en ganske interessant oppbygging, som imidlertid, når det kommer
til det rent innholdsmessige ikke er uten kritiske innvendinger: Boken er inndelt i 6
kapitler, og for hvert kapitel som behandler en periode i håndverkets historie, finnes en
kort historisk oversikt. Dette er bra fordi håndverkets utvikling på denne måten sees i
sammenheng med den generelle politisk/økonomiske utvikling. Håndverkets utvikling i
forhistorisk tid og middelalder oppdeles på fire kapitler slik: »oldtiden«, »vikingtid og
tidlig middelalder« (
800
-
1300
), »høj- og senmiddelalderen« (
1300
-
1500
) og »overgangs
tid« (
1500
-
1550
). Det er med en gang forståelig at skillet mellom oldtidens og middel
alderens håndverk er foranlediget av byenes fremvekst og de endrede vilkår for håndverk
og vareproduksjon som dermed menes å finne sted. Det er også klart at skillet mellom
tidlig- og høymiddelalderens håndverk er satt på grunnlag av laugenes fremvekst.
La gå at det ikke uten videre er den eneste måten å periodisere håndverkshistorien på.
La også gå at det overhodet ikke diskuteres grunnlaget for denne inndelingen: verre er
den skjevhet som er fremkommet i behandlingen av de enkelte periodene: Oldtiden av-
spises med
10
sider (!), hvilket utgjør knapt
4
% av den samlede tekstmassen. Dette er en
183