69 / 72
SANDEFJORD
Førjulstiden var en travel tid i min oppvekst. Det skulle slaktes
både gris og kalv, blod skulle røres kaldt, tarmer skulle renses, kjøtt skulle
benes ut og så renskjæres. Deretter var det å sende alt til maling hos den lokale
pølsemakeren, for så å hente farse og kjøttdeig dagen etter. Da begynte steking
avmedisterkaker, kjøttkaker og pølsestopping.
TEKST OG BILDER
TORGEIR ØVERLAND
Etter at slaktingen og bearbeidingen
var over satte min mor og min beste-
mor i gang med flatbrød-bakst, baking
av lefse og sirups-tynnkake. Vellukten
bredte seg i hele huset når det sto på
som verst i bryggerhuset i kjelleren.
Dette var bakverk som uløselig hørte
til julefeiringen. Og tenk på at man også
måtte ha minst sju slag med småkaker,
men …. det ble bestandig mange flere
slag kaker enn det!!
Du kan trygt si at førjulstiden var
hektisk, men veldig hyggelig.
I mange områder av landet er det
også lange tradisjoner i å brygge øl
til Jul. Dette har vi lest om så langt
tilbake som i Gulatingsloven fra rundt
år 900. Det var straffbart å ikke brygge
øl til de store høytidene. Man kunne
bli fradømt gård og grunn, ja endog
til landsforvisning dersom man ikke
hadde brygget øl de tre siste årene. På
den tiden var ofte ølbrygging noe som
kvinnene tok seg av. Godt øl ga høy
status.
Ingen høytid er vel mer tradisjons-
bundet enn julen. Det skal mye til for
at vi endrer matvalgene våre når julen
ringer inn og vi skal benke oss rundt
bordet på julekvelden.
Det som kjennetegner mye av det
vi lager til jul, er at det meste er dyrket
i egen jord eller slaktet på gården. I
hvert fall på landsbygda der jeg vokste
opp. Mel til bakingen av både kaker
og diverse brød, skulle på mølla og
potet fra åkeren til lefse. Min mor og
bestemor kvernet kokte, varme poteter
sammen med litt salt for at potetmas-
sen skulle bli så seig sommulig. Deret-
ter knadde man inn en melblanding
av fint hvetemel pluss litt fint rugmel
emne for emne. Jo mindre mel, jo
bedre lefse. Man må ikke kna inn melet
i hele porsjonen på en gang, da deigen/
potetmassen blir bløtere når den står
med melet knadd inn.
JULEKVELD OG DAGENE DERPÅ
For
mange er det ribbe med tilbehør. For
andre er det lutefisk, atter andre pin-
nekjøtt eller juletorsk. Vi skal ikke tu-
kle med julekvelden, men ta vare på de
tradisjonene vi har fått fra våre forfedre
og formødre.
Men julen er tross alt litt mer enn
bare julekveld.
Det har vært skrevet side opp og
side ned om «den perfekte ribbe»,
«få sprø svor», «slik tilbereder du
lutefisken». Ukebladene bugner av
oppskrifter på dette hvert år.
Derfor vil jeg ta for meg noe av det
O jul med din glede
Illustrasjonsfoto: fotolia.com
YRKE
4 • 2016 / 60. årgang
69
MAT OG VIN