YRKE
NOVEMBER 2015 •
5
SANDNESSJØEN
TEKST OG FOTO:
PETTER OPPERUD
Lekte lappeleken
Sølvi og Tone hadde en ungdomsskole
klasse. De prøvde en helt annen aktivi
tet:
- Vi lekte lappeleken. Vi delte gruppa
i to og den ene halvparten fikk lapper
der det sto hvordan de skulle ta på en
elev fra den andre gruppa. Det kunne
f eks være «panne mot panne» og da
skulle de stå panne mot panne med
bare lappen mellom. Så skulle alle til
slutt henge sammen med forskjellige
berøringspunkter. Det som skapte litt
spenning og problemer var jo at noen
berøringer oppfattes som mer intime
enn andre og det ble litt motstand fra
enkelte. Noen måtte få nye lapper.
Vi lærte mye om tilrettelegging, finne
fram til hver enkelt elev og hva den
enkelte har for sterke og svake sider.
Og så lærte vi å samarbeide. Vi skulle
lage våre egne mål, og etterpå skulle vi
sjekke om vi hadde nådd dem.
Styrken ved denne eksamensformen
var at vi fikk uventede reaksjoner,
ikke innøvde. Det å bli stilt overfor en
uventet og kanskje sterk reaksjon fra et
ekte menneske er krevende.
Gruppebilde fra personalmøte.
Tone, Sølvi og Malin
De tre jentene som gikk i samme klasse
i fjor, er nå i tre forskjellige situasjoner.
Malin og Sølvi tar påbygg, Sølvi skal
kanskje bli vernepleier. Malin har vært
gjennom en praksisperiode i en institu
sjon for gatebarn i Manilla.
- Det var en veldig annen virkelighet
enn den norske barn opplever. Barna
kom til stasjonen om morgenen. Da
fikk de dusje og spise. Så var det skole
og aktiviteter gjennom dagen før de
måtte ut på gata igjen om kvelden. De
kunne også få tannlegetimer og lære
svømming. Men alltid ut på gata igjen.
Det var vanskelig å forstå.
Tone har derimot tatt det uvanlige
skrittet å bli lærling i BU-faget på
avdelingen for spesialundervisning på
skolen. Hun forteller at det var veldig
rart å skulle gå på personalrommet blant
lærerne i pausene. For ikke å snakke om
å være med sine gamle lærere på «blå
tur». I det hele tatt var det rart å skulle