Table of Contents Table of Contents
Previous Page  5 / 76 Next Page
Information
Show Menu
Previous Page 5 / 76 Next Page
Page Background

YRKE

NOVEMBER 2015 •

5

SANDNESSJØEN

TEKST OG FOTO:

PETTER OPPERUD

Lekte lappeleken

Sølvi og Tone hadde en ungdomsskole­

klasse. De prøvde en helt annen aktivi­

tet:

- Vi lekte lappeleken. Vi delte gruppa

i to og den ene halvparten fikk lapper

der det sto hvordan de skulle ta på en

elev fra den andre gruppa. Det kunne

f eks være «panne mot panne» og da

skulle de stå panne mot panne med

bare lappen mellom. Så skulle alle til

slutt henge sammen med forskjellige

berøringspunkter. Det som skapte litt

spenning og problemer var jo at noen

berøringer oppfattes som mer intime

enn andre og det ble litt motstand fra

enkelte. Noen måtte få nye lapper.

Vi lærte mye om tilrettelegging, finne

fram til hver enkelt elev og hva den

enkelte har for sterke og svake sider.

Og så lærte vi å samarbeide. Vi skulle

lage våre egne mål, og etterpå skulle vi

sjekke om vi hadde nådd dem.

Styrken ved denne eksamensformen

var at vi fikk uventede reaksjoner,

ikke innøvde. Det å bli stilt overfor en

uventet og kanskje sterk reaksjon fra et

ekte menneske er krevende.

Gruppebilde fra personalmøte.

Tone, Sølvi og Malin

De tre jentene som gikk i samme klasse

i fjor, er nå i tre forskjellige situasjoner.

Malin og Sølvi tar påbygg, Sølvi skal

kanskje bli vernepleier. Malin har vært

gjennom en praksisperiode i en institu­

sjon for gatebarn i Manilla.

- Det var en veldig annen virkelighet

enn den norske barn opplever. Barna

kom til stasjonen om morgenen. Da

fikk de dusje og spise. Så var det skole

og aktiviteter gjennom dagen før de

måtte ut på gata igjen om kvelden. De

kunne også få tannlegetimer og lære

svømming. Men alltid ut på gata igjen.

Det var vanskelig å forstå.

Tone har derimot tatt det uvanlige

skrittet å bli lærling i BU-faget på

avdelingen for spesialundervisning på

skolen. Hun forteller at det var veldig

rart å skulle gå på personalrommet blant

lærerne i pausene. For ikke å snakke om

å være med sine gamle lærere på «blå­

tur». I det hele tatt var det rart å skulle