9 / 76
YRKE
NOVEMBER 2015 •
9
arbeidet når de blir lærlinger. Vi har bl
a en mobil kran som kan løfte 50 tonn
her inne i den ene hallen. En del av ut
styret brukes også av elevene på marine
fag, de som sikter seg mot motormann/
maskinist.
Disse kursene setter bedriftene stor pris
på og de betaler derfor gjerne litt for den
kompetansen elevene og lærlingene får.
BP er den største aktøren i samarbeidet,
men vi har et veldig godt samarbeid med
lokalt næringsliv totalt sett.
Elektro
På Elektrofag treffer vi faglærer Finn
Bjørsvik med Vg2 Elenergi. De jobber med
sikringsskap og forskjellige koblingstavler.
De fleste av elevene sier de skal bli montører,
det som vanlige folk kaller elektrikere.
- Vi har ikke noe problem med å få
praksisplasser og læreplasser, men
elevene må selv presentere seg for
næringslivet og søke plass, sier Bjørsvik.
Christian Lindgaard skal bli elektro
montør sterkstrøm. Det bestemte han
seg for den dagen han måtte velge.
Valget sto mellom elektro og studie
spesialisering.
- Faren min er også elektriker, nå jobber
han faktisk som lærer her på skolen.
Eirik Svartis bestemte seg derimot
allerede i 9. kl.
- Vi fikk besøk av Helgeland kraftlag
på skolen. De fortalte litt om hva dette
yrket gikk ut på og det likte jeg.
De to mener at det vanskeligste i faget
er å lære seg alle formlene. Men noe
av det viktigste er HMS, det er de også
enige om. – Der må man være streng,
sier Christian. Derfor kjører skolen
HMS-kurs før elevene skal ut i praksis, i
tillegg til det de lærer i selve faget.
Eirik er fra Brønnøysund, og bor på
hybel. Han forteller at det er en fordel at
elevene kommer fra mange forskjellige
hjemplasser. Det gjør det nemlig lettere
å finne praksisplasser.
Faglærer Geir Arne Otting, avd. leder Heidi Brastad
og Idar Sæterstad ved krana som tar 50 tonn.
Elevene får tilbud om å ta «truck-lappen»