37 |
UTDANNING
nr. 21/12. desember 2014
rge trenger flere forbilder
– Mange somaliere har nå tatt utdanning i Norge
og er i full jobb. Vi trenger å bli mer synlige. Og
i mediene trengs det holdningskampanjer. Bildet
som tegnes av oss innvandrere, er altfor unyansert,
sier han.
Opptatt av foreldresamarbeid
– Hva kan gjøres for at minoritetsspråklige barn skal ha
det bra på skolen?
– En god språkopplæring er viktig. Jeg samar-
beider veldig godt med lærerne i velkomstklas-
sen og andre lærere på Prestrud. Her er det god
kompetanse i språkopplæringen med aktiv bruk
av tospråklig fagopplæring, sier han og legger til:
– Og så jobber vi bevisst for å få det sosiale sam-
spillet mellom elevene til å fungere.
– Jeg ser også på foreldresamarbeidet som vik-
tig. Derfor har vi lærere en god dialog med forel-
drene, og vi har jevnlige møter med Foreldrenes
arbeidsutvalg.
Hamsa synes mange av lærerne som klager over
dårlig kontakt med minoritetsspråklige foreldre,
gir opp for lett.
– Det holder ikke bare å sende med barna
skriftlig informasjon hjem. Det har vi for lengst
innsett her. Vi må ringe dem og av og til også opp-
søke foreldrene hjemme, sier han.
– Ved Prestrud deltar elevene i mange aktiviteter både
inne og ute. Mange lærere klager over manglende enga-
sjement fra foreldre med innvandrerbakgrunn. Hva bør
gjøres?
– Vår er faring her på skolen er at foreldre gjerne
vil bidra både i forbindelse med uteaktiviteter, fot-
balltrening eller annen aktivitet. Men de må bli
forklart hva som ventes av dem, og de må bli tatt
med, sier Hamsa.
– Veldig ofte har jeg erfart at manglende delta-
kelse beror på misforståelser, legger han til.
Basketballspiller og sofagris
– Er du glad i idrett?
– Jeg er nok en sofagris, innrømmer Hamsa og
ler.
Men han liker å drive med uteaktiviteter
sammen med barna og han spiller av og til basket-
ball i Koigen, et strandområde ved Mjøsa i Hamar
sentrum.
I tillegg til lærerjobben, har Hamsa også jobbet
i skolefritidsordningen. Å bli kjent med elevene
også gjennom fritidsaktiviteter ser han på som
nyttig i lærerjobben.
– Her på skolen har vi en fadderordning for
elever. Også den er med på å skape et godt miljø
der ingen skal føle seg utenfor, sier Hamsa.
Han mener det kan være en fordel for innvan-
drerbarn å vokse opp på et mindre sted.
– Her er det mye lettere å få venner både fra
Norge og andre deler av verden, sier han.
«Det holder ikke bare å sende med barna skriftlig
informasjon hjem. Det har vi for lengst innsett her.»
Hamsa Ismail, morsmålslærer ved Prestrud skole
En elev i grunnskolen som ikke har tilstrekkelige
ferdigheter i norsk til å følge vanlig undervisning,
har rett til særskilt norskopplæring, morsmåls-
opplæring og/eller tospråklig fagopplæring.
Morsmålsopplæring er opplæring i morsmålet,
mens tospråklig fagopplæring er opplæring i fag
på to språk.
Rektor fatter enkeltvedtak, der det fremgår om
eleven har rett til særskilt norskopplæring, mors-
målsopplæring og/eller tospråklig fagopplæring.
Skoleeier kan velge om opplæringstilbudet skal
skje i egne grupper, klasser eller skoler.
Norskopplæring
Kunnskapsmateriell om matproduksjon for barneskolen Om matproduksjon, med oppskrifter. 8-12 år. Matboka Hefter om planter Grønt og potet, Korn, Frukt- og bær. 8-12 år. Geite/saueboka Om sauer og geiter, lam og kje. 6-10 år. Hefter om husdyr Ku,Gris,Høne, Geit- og sau. 6-10 år. Spill, lek og lær om mat og landbruk. Fem spill med bakgrunn i heftene ovenfor. Passer både barn og lekne voksne. Spillene Ànner du på bondelaget.no/spill Heftene er gratis, og Ànnes på både bokmål og nynorsk. Bestilles på bondelaget.no/nettbutikk se materiell for barneskolen Her Ànner du også annet kunnskapsmateriell om mat, lenker, og aktivitetsforslag. Spill på nett