Utdanning nr 21 - 2014

41 / 68

41 | UTDANNINGnr. 21/12. desember 2014
Lytt
til den det gjelder
Da de to femårige jentene kom ut fra barnehagen på
egen hånd, kjente Ann Lisbeth Bjerkan at dette var et
viktig øyeblikk.
TEKST KariOlivVedvik
FOTO Privat
Avgjørelsen hun hadde tatt rett før, skulle prege
resten av yrkeskarrièren hennes.
Tre år etter at Ann begynte sin karrière som
førskolelærer, var det én ting som stadig irriterte
i arbeidshverdagen: Når ungene skulle ut på for-
middagen, var det et svare strev å få de største
ungene til å kle på seg.
– Hva gjorde vi feil? Hvorfor var det sånn? Jeg
grublet over hvordan vi kunne få dette til uten at
det bare ble mas og kjas, til store protester. I dag
virker det enkelt og helt opplagt, men den gan-
gen var det ikke like klart for meg, forteller Ann
Lisbeth Bjerkan.
Vil ikke ut
Ann Lisbeth Bjerkan har jobbet som førskolelærer
siden hun var ferdigutdannet i 1995.
– På den tiden begynte vi i langt større grad å
diskutere barns medvirkning. I stor grad var det
de voksne som bestemte, og så måtte barna bare
høre etter. Sett i lys av det gjennomførte vi sam-
taler med barna på min avdeling. Jeg var jo veldig
interessert i å høre hvorfor de laget så mye styr
når de skulle kle på seg. Svarene vi fikk, spriket
fra dem sommente at vi slett ikke behøvde å gå ut
i det hele tatt til de som forklarte at de ville gjøre
seg ferdig med det de holdt på med, før de begynte
med noe annet, forteller Bjerkan.
Samtalene med barna fikk Bjerkan til å grunne
over sin egen praksis.
Tillit
Én dag var det to fem år gamle jenter som ikke
ville gå ut, de var midt i en lek.
– Ok, sa jeg, og ga dem beskjed om at når de var
ferdig med å leke, måtte de rydde, kle på seg og
komme ut. Det øvrige personalet var ikke helt
enige med meg og sa at nå ville det bli helt kaos.
En liten halvtime senere kom de to jentene rus-
lende fornøyd ut. De fikk tillit og tok den. Akkurat
da de kom ut, kjente jeg følelsen av at der ligger
mange av svarene. Slipp opp kontrollen litt, og lytt
og lær av de små.
Så lenge det ikke går på sikkerheten løs, er det
viktig å spørre seg selv hvem avgjørelsen er viktig
for, påpeker Bjerkan.
– Aller først må en sette sikkerheten, men der-
etter må en stille seg spørsmålet: Hvem gjør jeg
dette for, meg selv eller barnet?
Lov å si nei
Det å tørre og prøve, og i tillegg lykkes, var en så
avgjørende opplevelse for den da så unge førsko-
lelæreren at det ga henne tro på at dette var riktig
og viktig.
– Oftere lykkes man med sine planer når man
har sjekket hva barna tenker og mener. Relasjonen
mellom barn og voksne setter jeg foran de store
planene. Jeg slipper ikke helt løs, men føler ungene
at de blir tatt med på råd, respekterer de også et
nei. De hører på meg og jeg hører på dem.
Den dagen da hun slapp opp, husker hun ennå.
– Det har vært mange gode øyeblikk på jobb,
men den opplevelsen fikk meg til å snu tankesettet
mitt, og var derfor en viktig årsak til at jeg fortsatt
jobber med barn, forteller førskolelæreren, som
nærmer seg 20 års fartstid i barnehagen.
Gylne øyeblikk
I denne spalta forteller lærerer og førskolelærerer om
noe de har lyktes særlig godt med.
Ann Lisbeth
Bjerkan (46)
Hvem:
Pedagogisk leder ved
Vårres barnehage i
Trondheim.
Godt å tenke på:
Det å lytte og lære av
de små er viktig for
at begge parter skal
lykkes.
Har du opplevd et gyllent øyeblikk
som du vil dele med andre?
Send det til .
Merk e-posten «Gylne øyeblikk».