Utdanning nr 21

54 |

UTDANNING

nr. 21/12. desember 2014

Kronikk

Et vellykket alternativ til forelesninger

Å holde store forelesninger

er å undervise på hodet.

Foreleseren er i sentrum, ikke

studentenes læring. Vi snudde

undervisningssituasjonen opp

ned, og landet på beina.

ILLUSTRASJON

ToneLileng |

post@tonelileng.no

Har du opplevd

å stå som foreleser i et stort

auditorium der bare halvparten av studentene

har dukket opp? Har du etter slike forelesninger

lurt på hva studentene egentlig har lært? Har du

begynt å stille deg spørsmål om det finnes andre

veier til studentens læring? Det har vi. Vi utdanner

kroppsøvingslærere, og vi har begge mistet troen

på store forelesninger som undervisningsform,

og på at store forelesningen fører til særlig læring

hos studentene. Denne skepsisen er verken spe-

sielt unik eller ny (Vistdal, 1995). Vi har opplevd

at store forelesninger er å snu opp ned på vårt syn

på undervisning og læring, for i en forelesning er

det vi som er i sentrum, ikke studentenes læring.

Slike opplevelser har gitt oss både hodebry og der-

til hodepine.

Fra antikken

I universitetstradisjonen er forelesningen ett av

kjennemerkene, og i høgskolesektoren ble denne

tradisjonen muligens enda mer aktuell etter refor-

men i 1994 (Caspersen og Aamodt, 2010). Fore-

lesningens tradisjon i akademia har en historie

tilbake til antikken, og vi vet at den fortsatt, av

ulike grunner, står sterkt. Ja, for er ikke foreles-

ninger en del av våre arbeidsoppgaver i akademia?

Gjør vi jobben vår dersom vi ikke foreleser for våre

studenter? Vi valgte imidlertid å snu spørsmålet

opp ned. Vi fant det mer relevant å spørre oss

selv; hva er egentlig jobben vår? For oss var svaret

enkelt: Vår oppgave som utdannere av fremtidens

kroppsøvingslærere er å skape læring hos studen-

tene knyttet til læringsutbyttene i emnet og deres

fremtidige jobb i skolen.

Av ulike grunner var vi «tvunget» inn i rollen

som undervisere for store grupper i store audito-

rium. Trass i at vi i store forelesninger med opptil

140 studenter prøvde å oppfordre studentene til

å diskutere, to og to eller sammen med oss, ble

vår erkjennelse at undervisningen i all hovedsak

forble en enveiskommunikasjon fra oss til dem.

Vår skepsis til om dette førte til læring for studen-

tene, vendte stadig tilbake. Vi måtte gjøre noe. Som

lærerutdannere valgte vi derfor å ta utgangspunkt

i vårt eget syn på læring og det vi preker til våre

lærerstudenter; at læring skjer i et samspill men-

nesker imellom. Litt forenklet sagt er vi sosialkon-

struktivister. Vi tilhører således en tradisjon som

setter studentens læring i sentrum og der kunn-

skap ses på som konstruksjoner av virkeligheten.

I høyere utdanning har dette utgjort den ene av to

hovedkategorier om oppfatning av læring. Lære-

rens formidling av fakta utgjør den andre (Wittek,

2006). Når vi plasserer oss som sosialkonstrukti-

vister, er det muligens lettere å forstå at vi etter

hvert fikk problemer med å drive undervisning ut

fra et helt annet læringssyn; forelesningens for-

midlingspedagogikk.

Kuttet alle forelesninger

Hvilke grep tok vi? Jo, vi kuttet ut alle forelesnin-

ger i et 10 studiepoengs kurs i fagdidaktikk i bac-

helorstudiet i faglærer i kroppsøving og idrettsfag

ved Høgskolen i Hedmark.

I første møte med studentene ga vi informasjon

om hvordan vi skulle jobbe i emnet. Deretter besto

emnet av tre arbeidskrav som var tematisk knyttet

til emnets læringsutbytte. Her skulle teori, som sto

i pensum, gjøres rede for og knyttes til en praktisk

hverdag for kroppsøvingslæreren. Ett arbeidskrav

skulle leveres individuelt, ett som gruppearbeid

knyttet til praksis, og på det siste kunne studentene

velge mellom gruppevis eller individuell innleve-

ring. Mange av studentene valgte å levere indivi-

Kjersti

Mordal Moen

Førsteamanuensis i

kroppsøving. Høgskolen

i Hedmark, Institutt for

idrett og kroppsøving.

Vidar

Hammer Brattli

Høgskolelektor i kropps-

øving. Høgskolen i

Hedmark, Institutt for

idrett og kroppsøving.

«Vår rolle som lærere ble

endret fra å være formidlere

av kunnskap til å være stillas

i studentens konstruksjon av

kunnskap.»

FOTO

PRIVAT

FOTO

PRIVAT