Utdanning nr 21 - 2014

51 / 68

51 | UTDANNINGnr. 21/12. desember 2014
Matematikk
Nærmest daglig opplever vi som
arbeider i lærerutdanninga at noen
sier eller skriver «I lærerutdanningen
lærer de altfor lite om ...» eller «I
lærerutdanninga lærer de ikke noe om
...». Dette gjelder allemulige generelle
og spesielle temaer somentenmange
eller særorganisasjoner er opptatt av.
I de fleste tilfellene er dette allerede
temaer i lærerutdanninga. Bare i løpet
av en drøy uke har vi blitt «beskyldt»
for ikke å ha førstehjelp, foreldre-
hjem-samarbeid og nå har vi ikke nok
ommatematikkvansker.
Etter snart 18 år i norsk lærer-
utdanning både som lærer og leder,
merker jeg at der hvor jeg tidligere
ble provosert, lar jeg meg ikke pro-
vosere mer. Er jeg i ferd med å slutte
å bry meg om kritikken? Hva er det
et signal om?
Jeg representerer lærerutdan-
ningsmiljøet ved Høgskolen i Oslo og
Akershus. Hos oss arbeides det både
med diagnostisering og testing for
at lærerstudentene skal bli bevisst
både sine egne og framtidige elevers
misoppfatninger i matematikk. Hva
andre lærerutdanningsinstitusjoner
gjør, kan jeg ikke uttale meg om.
Vi gjetter at det neste noen
beskylder oss for, som følge av de
siste ukers mediedebatter, er at vi
ikke setter mobbing på dagsorden i
lærerutdanninga.
Jeg vil nå være i forkant: Mob-
bing er et viktig tema hos oss, både
juridisk, teoretisk og praktisk! Jeg vil
oppfordre alle som raskt tyr til kri-
tikk av lærerutdanninga som løsning
på alle sine problemer, om å tenke
seg om både én, to og tre ganger.
Vibeke Bjarnø | studieleder og
førstelektor
Institutt for grunnskole og
faglærerutdanning
Fakultet for lærerutdanning og
internasjonale studier
Høgskolen i Oslo og Akershus
Hvorfor kanaliseres
alle utfordringer
til lærerutdanninga?
Lærermangel
Samtidig som én av tre nyutdannete
lærere slutter i yrket etter få år, har
Kunnskapsdepartementet og KS
blitt enige om å avslutte en avtale
som skulle sikre alle nytilsatte, nyut-
dannete, pedagoger i barnehagen og
skolen veiledning.
Pedagogstudentene er bekymret
over hvilke konsekvenser dette kan
få for oppfølgingen av nyutdan-
nete lærere i skole og barnehage.
Vi mener dette er et av de viktigste
grepene man kan gjøre for å hindre
lærerflukten som skjer når praksis-
sjokket kommer.
Veiledning har istedenfor blitt
én av 17 samarbeidsområder i en
ny avtale, og det er ikke spesifisert
hva de ulike partene vil gjøre for å
arbeide målrettet for at alle kom-
muner og fylkeskommuner skal tilby
veiledning til alle nytilsatte nyutdan-
nete lærere.
Vi trodde ikke det var mulig å
gjøre intensjonsavtalen mindre
forpliktende enn den var, men det
går tydeligvis an. Nå har veiled-
ning kun blitt en brøkdel av den nye
intensjonsavtalen. Oppfølgingen
av avtalen er allerede for dårlig og
uforpliktende.
Pedagogstudentene mener vei-
ledning av nyutdannete, nytilsatte
lærere i barnehage og skole burde
bli lovfestet og ha nasjonale rammer.
Når Statistisk sentralbyrå spår at
Norge potensielt kan mangle 23 000
lærere allerede om seks år, hadde
Pedagogstudentene heller håpet
på en større satsing og forpliktelse
rundt veiledningssatsingen, enn at
satsingen pulveriseres. Vår mening er
at veiledning er av de beste grepene
man kan gjøre for å beholde gode
lærere i yrket. Vi er skuffet over
utviklingen. Vi mener dette er feil vei
å gå.
Marie Furulund | leder
Pedagogstudentene i
Utdanningsforbundet
Slutt på avtale om veiledning av nyutdannete lærere
Har dumykje på hjartet?
Det er du ikkje åleine om. Utdanning tek imot store mengder kortare og lengre debattinnlegg,
innspel og kronikkar. Men det er trongt om plassen. Difor går det ofte lang tid før tekstane
kjem på trykk, nokre gonger så lang tid at dei vert uaktuelle. Vårt tips er: Skriv kort! Held du
debattinnlegget ditt på under 2500 teikn (tal på teikn inklusive mellomrom), er sjansen større
for å få plass. Redaksjonen set retten til å kutte i innlegga som vilkår.
For innlegg på innspelplass er lengda 3000–10.000 teikn, og kronikkar kan ha ei lengd på mel-
lom 12.000 og 17.000 teikn.
Redaksjonen tek imot debattstoff på denne adressa: