Utdanning nr 21

48 |

UTDANNING

nr. 21/12. desember 2014

Debatt

Kutt i skolebyråkratiet og mer tid

til å være lærere er viktig for å løse

lærerkrisen. For å avlaste lærerne

trengs også flere helsesøstre og

kontorpersonale.

For kort tid siden presenterte

regjeringen det såkalte «Lærerløf-

tet». Nå kommer Statistisk sentral-

byrå med oppdaterte tall og varsler

mangel på 38.000 lærere i 2025.

Dette er tall som gjør at Stortin-

get og regjeringen må sette i verk til-

tak. «Lærerløftet» inneholder mange

gode tiltak, men Venstre tror ikke

regjeringens tiltak svarer til utfor-

dringene knyttet til rekruttering

av lærere. Lærermangelen viser at

ingen regjering, verken de rødgrønne

eller blå, har klart å løfte frem lærer-

yrket, gjort det mer attraktivt og fått

flere til å søke seg til og bli i yrket.

Regjeringens nesten ensidige

satsing på videreutdanning av lærere

gir ikke det løftet for elevene de for-

tjener. Elevene trenger faglig dyktige

og oppdaterte lærere, men de trenger

også lærere med tid til dem som er

Regjeringen bruker mer enn noen gang på forsk-

ning over statsbudsjettet, men de fleste institu-

sjonene får redusert handlingsrom. En rapport

fra stiftelsen Nordisk institutt for studier av

innovasjon, forskning og utdanning (Nifu) viser

at de offentlige bevilgningene til forskning aldri

har utgjort en høyere andel av bruttonasjonal-

produktet (BNP).

At det investeres mer i forskning er positivt,

men mye av veksten skyldes økning i EU-kontin-

genten. De fleste institusjonene kommer ikke til

å se noe til disse pengene. Dermed blir det van-

skeligere å dyrke fram gode forskningsmiljøer

som vinner fram i den europeiske konkurransen,

samtidig som EU-midler er viktigere enn noen

gang.

Horisont 2020 er verdens største forsknings-

og innovasjonsprogram med 80 milliarder euro

fordelt over sju år. Norske bedrifter og forsk-

ningsmiljøer kan delta på linje med kolleger og

konkurrenter i andre europeiske land, men dette

følges ikke opp med bevilgninger som styrker

institusjonenes evne til å delta. Den største fei-

len regjeringen gjør, er kutt i basisbevilgningene

som følge av studieavgift for utenlandsstuden-

ter og effektiviseringskrav. Disse kuttene er

større enn enkeltsatsingene som kommer noen

få miljøer til gode.

Regjeringen krever effektivisering ved alle

universiteter og høyskoler for om lag 150 mil-

lioner kroner, og har lagt det inn som kutt i bud-

sjettet. Innføring av studieavgift for studenter

utenfor EØS utgjør et budsjettkutt med en

helårsvirkning på 160 millioner. Til sammenlig-

ning bevilges det 70 millioner til rekruttering av

internasjonale toppforskere og 115 millioner

for å stimulere til økt norsk deltakelse i Hori-

sont 2020.

Nifu oppsummerer statsbudsjettet for 2015

slik: 1) De samlete foreslåtte bevilgningene til

forskning og utvikling (FoU) er 30 milliarder

(mrd.) kroner. Det er vel 2,1 mrd. kr mer enn i

2014, som tilsvarer en nominell vekst på 7,6

prosent og en realvekst på 4,2 prosent. 2) Ande-

len til FoU av samlet statsbudsjett er på sitt

nest høyeste siden 2000. Andelen av BNP er

anslått til 0,93 prosent, høyere enn noe tidligere

år på 2000-tallet. Om også anslått provenytap

knyttet til Skattefunn-ordningen regnes med,

øker BNP-andelen av statsbudsjettets utgifter

til FoU i 2015 til én prosent av BNP, også det

betydelig høyere enn tidligere år. 3) Nærmere

halvparten av økningen fra 2014 skyldes vekst

i bevilgninger til kontingenter til internasjonalt

forskningssamarbeid, særlig EU-programmer, til

forskningsfartøy og til universitetsbygg.

I tillegg utgjør FoU-andelen av økning i ram-

mebevilgningene over Helse- og omsorgsde-

partementets (HOD) budsjett til regionale

helseforetak om lag 200 mill. kr.

Petter Aaslestad

Leder i Forskerforbundet

Hvor kommer forskningsveksten?

Nifus gjennomgang av statsbudsjettet for 2015

Lærermangel

Venstre vil kutte tidstyvene i skolen

Mindre byråkrati

og flere helsesøstre og kontoransatte er viktig for at lærere skal få

bedre tid til å være lærere, framholder innsenderen.

ILL.FOTO

VIDARLANGELAND

motivert til å jobbe i skolen. Venstre

etterlyser særlig følgende tiltak:

– 25 prosent reduksjon i skoleby-

råkratiet. Plan for å redusere detalj-

styringen i skolen.

– Flere helsesøstre og kontorstøt-

tefunksjoner, for å gi lærerne tid til

sine kjerneoppgaver.

– Flere seniortiltak, slik at det blir

attraktivt å bli værende i læreryrket.

– Plan for rekruttering av flere

lærere fra andre yrker, særlig inge-

niører og økonomer.

Vi trenger en lærersatsing som

gir konkrete svar på hvordan vi kan

gjenreise respekten for og statusen

til læreryrket. Det blir en oppgave

for Stortinget å forsterke satsingen

på lærerne og styrking av finansier-

ingen av videreutdanning for lærere

blir vesentlig.

Iselin Nybø

stortingsrepresentant

for Venstre, fungerende leder i

Stortingets utdanningskomité