69 / 100
tiendeklassinger hevder seg bra mot elever i andre
europeiske land (Bonnet, 2004), og det samme
gjør voksne (Education First, 2015). Videre vet vi
at norske elever utsettes for store mengder engelsk
utenom skolen (Rindal, 2013) og at interaktive spill
kan gi bedrede engelskferdigheter (Sundqvist &
Wikström, 2015). Faktisk er det mye som tyder på
at engelskpåvirkningen utenom skolen har bidratt
sterkt til bedringen i elevenes engelskferdigheter
de siste årene.
For norsk engelskundervisning gir denne eng-
elskpåvirkningen god drahjelp, men i det øyeblik-
ket dette ikke fanges opp i undervisningen, blir det
en tapt mulighet. For eksempel nærmest beklager
mange lærere seg over elevenes gode muntlige
engelsk fordi det slår inn i skrivingen deres. De
burde heller se at dette tvert imot gir tid og mu-
lighet til å fokusere mer på formell språkbruk i
undervisningen.
Et annet problem er at mange elever kan ha
utviklet en imponerende og noen ganger ganske
variert språkkompetanse, men aldri kommer frem
med denne i undervisningen. Breviks (2016) fem
informanter nevner for eksempel at de forstår
alt som skjer i engelsktimene, men de bryr seg
ikke om å delta. Én nevnte faktisk at han kunne
mange engelske ord og uttrykk som han merket
seg at læreren aldri brukte, eller ikke behersket.
Spørsmålet er hvordan man kan fange opp slike
språkdyktige elever, og hvordan man kan hjelpe
dem å videreutvikle sine ferdigheter.
Illustrasjonsfoto: fotolia.com
Bedre Skole nr. 4
■
2016