Bedre skole nr. 4 -2016

71 / 100

å få med seg alle detaljer, slik man ofte gjør med
læreboktekster. I stedet vil det være tilstrekkelig at
de leser for å få med seg hovedinnholdet i teksten
uten å slå opp unødig mange ukjente ord slik at
arbeidsmengden ikke øker unødig. Behovene for
elever med spesielle vansker bør kunne dekkes
med lydbøker eller forenklede bøker. I valget av
tekster kan det være et spørsmål om man altfor
ofte undervurderer elevene. Man kan ha in mente
at de fem guttene Brevik (2016) intervjuet, i tillegg
til de øvrige 463 som leste godt på engelsk, alle var
opptatt av å være gode lesere, og de leste også mye
på nettet og ellers.
I tillegg til lengre litterære tekster vil det også
være viktig å øke den språklige bredden ved å
trekke inn faglige emner, for eksempel innen øko-
nomi, teknikk og naturvitenskap. Dette kan gjerne
skje i et tverrfaglig samarbeid. I dette arbeidet kan
man være oppmerksom på at britiske og ameri-
kanske forlag tilbyr mange interessante lærebøker
innen områder som Academic English, Academic
Writing, Business English, Technical English eller
Effective Speaking hvor man vil kunne finne ideer
og oppgaver. Mange vil kunne brukes som de er,
andre vil nok trenge en viss tilpassing, eller kun
brukes som et utgangspunkt for egne opplegg. Selv
om de er beregnet på bruk i høyere utdanning,
er mange av bøkene beregnet på internasjonale
studenter med svakere ferdigheter enn det mange
norske elever i den videregående skolen har. Det
vil også være viktig å gi elevene tilstrekkelig med
kritiske, men samtidig konstruktive tilbakemeldin-
ger på deres muntlige og skriftlige tekster, som de
får anledning til å følge opp med reviderte innlegg
eller innleveringer. Black & Wiliam (1998, p.16)
sier det slik: «for assessment to be formative, the
feedback information has to be used».
Konklusjon
Mitt hovedmål for denne artikkelen er å få i gang
en debatt om hvordan man kan endre innholdet
og kravene i norsk engelskundervisning. Det er
nødvendig at undervisningen i større grad tar
utgangspunkt i elevenes ofte imponerende en-
gelskferdigheter på en måte som utfordrer, ikke
passiviserer dem, slik sommye tyder på har skjedd
med de fem guttene Brevik (2016) intervjuet. De
sitter der, forstår hva som skjer, men deltar ikke,
og ser ingen sammenheng mellom engelsken de
har lært og bruker i fritiden og engelskfaget på
skolen. Jeg vil hevde at det finnes mange andre
elever som heller ikke utfordres i engelskunder-
visningen. I tiden som kommer må det derfor
gjøres en innsats for å unngå at engelsk forblir de
forspilte muligheters fag.
litteratur
Black, P., & Wiliam, D. (1998). Assessment and classroom learning. As-
sessment in Education: Principles, Policy & Practice, 5(1), 1-65.
Bonnet, G. (red.) (2004). The assessment of pupils’ skills in English in eight
European countries 2002: The European network of policy makers for the
evaluation of educational systems.
Brevik, L. (2016). The Gaming Outliers: Does out-of-school gaming im-
prove boys’ reading skills in English as a second language? I: E. Elstad (Red.),
Educational Technology and Polycontextual Bridging (s. 39-61). Rotterdam:
Sense Publishers.
Education First (2015). EF English Proficiency Index. Lastet ned fra <http://
>
Hellekjær, G.O. (2012a). Engelsk programfag – to års undervisning uten å
bli bedre lesere. Bedre skole 3, 23-29.
Hellekjær, G.O. (2012b). Fra Reform 94 til Kunnskapsløftet: en sammenlig-
ning av leseferdigheter på engelsk blant avgangselever i den videregående
skolen i 2002 og 2011. I: T.N. Hopfenbeck, M. Kjærnsli, & R.V. Olsen (Red.),
Kvalitet i norsk skole (s. 153-171). Oslo: Universitetsforlaget.
Krashen, S.D. (1981). Second Language Acquisition and Second Language
Learning. Oxford: Pergamon Press.
Rindal, U. (2013). Meaning in English: L2 attitudes, choices and pronunciation
in Norway (Vol. no. 174). Oslo: Unipub forlag.
Simensen, A.M. (2010). English in Scandinavia – a success story. I: D. Wyse,
R. Andrews, & J. Hoffman (Red.), The Routledge International Handbook of
English, Language and Literacy Teaching (s. 472-483). London: Routledge.
Sundqvist, P. & Wikström, P. (2015). Out-of-school digital gameplay and
in-school L2 English vocabulary outcomes. System, 51 , 65-76. doi:http://
Swain, M. (1985). Communicative Competence: Some Roles of Comprehen-
sible Input and Output in its Development. I: S.M. Gass & C. Madden (red.),
Input in Second language Aquisition (s. 257-271). Boston: Heinle & Heinle.
Swain, M. (2000). The output hypothesis and beyond. I: J.P. Lantolf (red.),
Sociocultural Theory and Second Language Learning (s. 97-114). Oxford: Oxford
University Press.
Glenn Ole Hellekjær er professor i engelsk fagdi-
daktikk ved Institutt for lærerutdanning og skole-
forskning ved Universitetet i Oslo. Hellekjær forsker
på lesing, på undervisning i ikke-språkfag på engelsk
i den videregående skole og i høyere utdanning, på
bruken av og behovet for engelsk i næringslivet og
offentlig forvaltning og på hvordan engelsklærer-
utdanningen må oppdateres for å møte dagens krav
og utfordringer.
Bedre Skole nr. 4 ■ 2016 71