Table of Contents Table of Contents
Previous Page  76 / 100 Next Page
Information
Show Menu
Previous Page 76 / 100 Next Page
Page Background

■■

av øyvind

sørreime

Mye tyder på at det å være lojal mot skolens samfunnsoppdrag er blitt oppfattet

ganske forskjellig alt etter om man ser det med et lærerprofesjonsblikk eller et

skoleeierblikk. Kan hende vi nå ser en utvikling i en positiv regning, der partene

i større grad kan være enige om hva det innebærer å arbeide for elevens beste.

Stortinget har staket ut en ny kurs for skolen, hev-

det leder i Utdanningsforbundet, Steffen Handal,

i en kronikk i Aftenposten (13. oktober 2016), og

viste til at Stortinget 11.oktober 2016 behandlet

regjeringens Stortingsmelding 28

Fag – Fordyp-

ning – Forståelse – En fornyelse av Kunnskapsløf-

tet

. Behandlingen av stortingsmeldingen legger

grunnlaget for den skolen som skal utdanne og

danne fremtidens elever. Lærerne og skolelederne

vil få et endret samfunnsmandat å jobbe etter. Nye

læreplaner og ny generell del danner sammen med

opplæringsloven og tilhørende forskrifter det nye

samfunnsmandatet, der profesjonsperspektivene

er sterkere enn de politiske perspektivene.

Andre aktører enn lærerprofesjonen er også

opptatt av hvordan samfunnsmandatet blir, og

hvordan de skal følges opp.

1

Den viktigste grup-

pen er skoleeierne, som ikke bare har interesse

av, men også en plikt til å være like opptatt av å

oppfylle samfunnsmandatet som lærerprofesjo-

nen. Tidligere erfaringer har vist at skoleeiere ofte

har en annen oppfatning av og tilnærming til hva

som for eksempel forstås med

elevenes beste

enn

det lærerprofesjonen har. Det skaper lojalitets-

problemer for skoleledere og lærere. Hvilken

forståelse av samfunnsmandatet skal følges?

Hvilken tolkning av «elevenes beste» skal

lærerprofesjonen og skoleeierne orientere

sitt arbeid etter?

Lærerprofesjon defineres i denne

sammenheng som lærere og ledere i

skolen. Men hvem er skoleeier?

Skoleeierne og samfunnsmandatet

Opplæringsloven bruker ikke begrepet

skoleeier

i lovteksten. Der brukes gjen-

nomgående betegnelsen

kommunen/

fylkeskommunen

. Forskriften til opplær-

ingsloven, derimot, tar i bruk

skoleeier

som fellesbetegnelse på kommuner og fyl-

keskommuner. Utdanningsdirektoratet (Udir)

gjør det samme, og definerer enkelt hvem

skoleeier er. De fastslår kort at «Skoleeier er

enten kommunen eller fylkeskommunen».

Kommunenes interesseorganisasjon, KS,

Skoleledernes og lærernes lojalitet

Illustrasjonsfoto: fotolia.com

Bedre Skole nr. 4

2016