Bedre skole nr. 4 -2016

bruker også Udirs forståelse av skoleeierbegrepet

i sine dokumenter.

Formelt og juridisk sett er skoleeier i offentlig

sektor enten kommunestyret eller fylkeskommu-

nestyret. I praksis brukes likevel skoleeier som

fellesbetegnelse på de kommunale og fylkeskom-

munale politiske og skoleadministrative nivåene.

Samfunnsmandatet til skoleeier er en «plikt til

å sørge for grunnskoleopplæring, videregående

opplæring og spesialpedagogisk hjelp», skriver

Utdanningsdirektoratet på

udir.no.

Det skal skole-

eier gjøre ved å ha et forsvarlig system «for vurde-

ring av om krava i opplæringslova og forskriftene

til lova blir oppfylte»

slik som opplæringsloven

krever. Her ligger interessen til skoleeier som

aktør for elevenes beste.

Forventningene til skoleledernes og lærernes

lojalitet påvirkes derfor betydelig av hvordan sko-

leeier definerer og lager systemer for oppfølging

av sitt samfunnsmandat. Den profesjonsetiske

plattformen er derfor et vesentlig alternativ som

forankringspunkt for skoleledernes og lærernes

oppfølging av samfunnsmandatet og dermed også

et grunnlag for sin lojalitet.

Det latente lojalitetsdilemmaet

Kunnskapsdepartementet, Utdanningsdirektora-

tet, Kommunenes interesseorganisasjon (KS), og

til dels internasjonale konsulentfirmaer som Pri-

cewaterhouseCoopers (PWC), har laget retnings-

linjer for skoleeiers forståelse av elevenes beste, i

lys av samfunnsmandatet. PWC har eksempelvis

skrevet KS’ sluttrapport fra FoU-prosjektet

Hvor-

dan lykkes som skoleeier? Om kommuner og fylkes-

kommuners arbeid for a øke elevenes læringsutbytte

(2009), og Kunnskapsdepartementet (KD) har i

samarbeid med KS utarbeidet et kommunalt og

fylkeskommunalt skoleeierprogram for læring,

medskaping og resultater,

Den gode skoleeier

(2013). I heftet,

Ledelse i skolen. Krav og forvent-

ninger til en rektor

(2015) gjør Udir et eget poeng av

at ledere i offentlig sektor, inklusiv skolelederne,

ofte må balansere en rekke ulike hensyn opp mot

hverandre.

Dokumenter fra Utdanningsdirektoratet, Kom-

munenes interesseorganisasjon og Kunnskapsde-

partementet knytter dermed forventninger om

skoleledernes og lærernes lojalitet nært opp til

skoleeiernes forståelse av elevenes beste og deres

tolkninger av samfunnsmandatet.

Sterkest uttrykkes lojalitetsforventningene

til rektorene, gjennom skoleeiers delegering av

myndighet ut til rektorene og gjennom skoleeiers

styring. Og det er interessant, siden rektors frie

oppdrag som leder av skolen er at:

Opplæringa i skolen skal leiast av rektorar.

Rektorane skal halde seg fortrulege med den

daglige verksemda i skolane og arbeide for å

vidareutvikle verksemda. (opplæringsloven)

Profesjonsdilemmaet er dermed presentert. På

den ene siden trekkes lærernes og skoleledernes,

og i særdeleshet rektorenes lojalitet, tett opp til

skoleeiernivåets forståelse av elevenes beste. På

den andre siden skal rektor ha ansvaret for den

daglige virksomheten på skolen og sørge for at

lærerne og skolelederne i lag utvikler skolen i tråd

med profesjonens forståelse av samfunnsmandatet

og elevenes beste.

Å håndtere slike dilemmaer er en vesentlig del

av det å være leder, enten som klasseleder eller

skoleleder. Derfor må lærerprofesjonen være tyde-

lig på sin forståelse og forankring av samfunns-

mandatet og elevenes beste.

Men hvordan gjør man det? Den ene måten er å

følge de oppfordringene til lærerprofesjonen som

Steffen Handal kommed i Aftenposten-kronikken.

Han oppfordret skolelederne og lærerne til å være

aktive premissleverandører når temaer i framti-

dens skole, som dybdelæring, fagfornying og

det brede kompetansebegrepet drøftes i høst og

videre framover. Jeg vil her føye til begreper som

selvregulert læring

lære å lære

Den andre måten, som vi skal se spesielt på her,

er hvordan den profesjonsetiske plattformen kan

brukes som inspirasjon i utviklingen av framtidens

skole.

Profesjonsetikk og lojalitet i framtidens skole

Tanken bak den etiske plattformen er at lærerpro-

fesjonen, uavhengig av fagforeningstilknytning,

skal ha sin egen profesjonsetikk å forankre sin

praksis i.

Forskere fra Det teologiske menighetsfakultetet

(MF) og Høgskolen i Østfold (HiØ) fikk i oppdrag

av Utdanningsforbundet å følge implementeringen

Bedre Skole nr. 4

■

2016