av lærerprofesjonens etiske plattform. De ble også,
ut fra sine følgeforskningsfunn, bedt om å komme
med innspill til hvordan intensivere implemen-
teringsarbeidet i Utdanningsforbundet i tiden
framover.
Da følgeforskerne leverte sin sluttrapport
Etikk
i profesjonell praksis
, Etipp, i mai 2015, trakk de
fram tre forhold som påvirker lærerprofesjonens
etiske praksis. For det første kan handlingsrommet
for lærernes og skoleledernes profesjonsetikk bli
vesentlig redusert av politiske rammer. For det
andre kan verdigrunnlaget for hva som er viktigst
i utdanningen bli endret, for eksempel økt vekt-
legging av konkurranse, resultater, effektivitet,
individualitet og selvhevdelse. For det tredje kan
endring av lærerprofesjonen fra en etisk og mo-
ralsk profesjon der samfunnsansvaret står sterkt
til i større grad å bli en ekspertprofesjon, påvirke
lærerprofesjonens etiske praksis.
Etipps rapport anbefaler at lærerprofesjonens
etikk koples til de utdanningspolitiske betingel-
sene. Begrunnelsen for det er at en rekke ytre og
strukturelle forhold påvirker lærernes og leder-
nes valg og vektlegging av handling; eksempelvis
forhold som kompetansekrav til lærerne, ny mas-
terutdanning, lærertetthet, vekslende kommu-
neøkonomi, variable støttefunksjoner og økende
forventninger til skolens prestasjoner og elevenes
målbare resultater.
Det er med andre ord svært avgjørende for for-
ståelsen av samfunnsmandatet og elevenes beste
at utdanningspolitiske betingelser brukes som et
av premissene.
Profesjonsetikk og skoleledelse
Et hovedfunn i følgeforskernes analyse av data-
materialet er fraværet av det Etipp-rapporten be-
tegner som rektors utdanningspolitiske motstand
og kritiske faglighet, altså mangel på hensyn til
utdanningspolitiske betingelser
.
Kritisk faglighet
knyttes i denne sammenhengen til fagenes inn-
hold, og til mål og virkningen på elevenes læring.
Forskerne ser to årsaker til at utdanningspoli-
tisk motstand er nærmest fraværende i datamate-
rialet. For det ene begrunnes fraværet av utdan-
ningspolitisk motstand i at skolelederne oppfatter
å ha et selvstendig ansvar for at elevenes ve og vel
skal stå i fokus uavhengig av rammevilkårene. For
det andre begrunnes det i lojaliteten til skoleeier.
En litt urovekkende refleksjon i Etipp-rap-
porten er at den profesjonsetiske plattformen
heller ikke ser ut til å motivere for denne typen
profesjonsetisk forståelse. Derfor tilrår rapporten
at denne delen av det profesjonsetiske arbeidet
knyttes til arbeidet med Utdanningsforbundets
profesjonsutviklingsarbeid, og at det videre pro-
fesjonsetiske arbeidet knyttes til faglighet og ikke
bare til sosiale relasjoner.
Skoleledernes aktive deltakelse ble sett på som
en avgjørende faktor for å lykkes med implemen-
teringen av den profesjonsetiske plattformen. En
foreløpig konklusjon i rapporten viser at Utdan-
ningsforbundets satsing på at skolelederne måtte
være pådrivere i det profesjonsetiske arbeidet på
arbeidsplassen, var riktig. I det videre arbeidet
med å kople på utdanningspolitisk motstand og
kritisk faglighet som deler av det profesjonsetiske
arbeidet, vil også skoleledernes aktive deltakelse
være avgjørende.
Fornying av samfunnsmandatet i en mer pro-
fesjonsorientert retning er et resultat av en utdan-
ningspolitisk motstand som Utdanningsforbundet
har stått for i lang tid. Den utdanningspolitiske
motstanden har sterkest blitt uttrykt ved å hevde
at samfunnsmandatet blir best fulgt opp når den
nødvendige autonomien til skolelederne og læ-
rerne er ivaretatt.
Når skolelederne og lærerne selv definerer hva
som legges i begrepet
elevenes beste
i lys av det nye
samfunnsmandatet, er det et eksempel på å innta
et faglig kritisk perspektiv. Det betyr at begreper
som dybdelæring og metakognisjon må koples til
fagenes innhold og læringsmål, for å ha virkning
på elevenes læring.
Da må vi rigge lærerprofesjonen slik at forståel-
sen av
elevens beste
i lys av de nye læreplanene og
den nye generelle delen blir fulgt opp i handling. Det
blir den store lærerprofesjonsoppgaven framover.
Kultur for profesjonsetisk fellesskap?
Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen har
ved flere anledninger blitt sitert på at sterke pro-
fesjonsfellesskap er den viktigste medisinen mot
politikeres detaljstyring i klasserommet.
I etterkant av Utdanningsforbundets forhand-
linger 2014 om lærernes arbeidstid, som munnet
Illustrasjonsfoto: fotolia.com
Bedre Skole nr. 4
■
2016
78