Bedre skole nr. 4 -2016

av lærerprofesjonens etiske plattform. De ble også,

ut fra sine følgeforskningsfunn, bedt om å komme

med innspill til hvordan intensivere implemen-

teringsarbeidet i Utdanningsforbundet i tiden

framover.

Da følgeforskerne leverte sin sluttrapport

Etikk

i profesjonell praksis

, Etipp, i mai 2015, trakk de

fram tre forhold som påvirker lærerprofesjonens

etiske praksis. For det første kan handlingsrommet

for lærernes og skoleledernes profesjonsetikk bli

vesentlig redusert av politiske rammer. For det

andre kan verdigrunnlaget for hva som er viktigst

i utdanningen bli endret, for eksempel økt vekt-

legging av konkurranse, resultater, effektivitet,

individualitet og selvhevdelse. For det tredje kan

endring av lærerprofesjonen fra en etisk og mo-

ralsk profesjon der samfunnsansvaret står sterkt

til i større grad å bli en ekspertprofesjon, påvirke

lærerprofesjonens etiske praksis.

Etipps rapport anbefaler at lærerprofesjonens

etikk koples til de utdanningspolitiske betingel-

sene. Begrunnelsen for det er at en rekke ytre og

strukturelle forhold påvirker lærernes og leder-

nes valg og vektlegging av handling; eksempelvis

forhold som kompetansekrav til lærerne, ny mas-

terutdanning, lærertetthet, vekslende kommu-

neøkonomi, variable støttefunksjoner og økende

forventninger til skolens prestasjoner og elevenes

målbare resultater.

Det er med andre ord svært avgjørende for for-

ståelsen av samfunnsmandatet og elevenes beste

at utdanningspolitiske betingelser brukes som et

av premissene.

Profesjonsetikk og skoleledelse

Et hovedfunn i følgeforskernes analyse av data-

materialet er fraværet av det Etipp-rapporten be-

tegner som rektors utdanningspolitiske motstand

og kritiske faglighet, altså mangel på hensyn til

utdanningspolitiske betingelser

Kritisk faglighet

knyttes i denne sammenhengen til fagenes inn-

hold, og til mål og virkningen på elevenes læring.

Forskerne ser to årsaker til at utdanningspoli-

tisk motstand er nærmest fraværende i datamate-

rialet. For det ene begrunnes fraværet av utdan-

ningspolitisk motstand i at skolelederne oppfatter

å ha et selvstendig ansvar for at elevenes ve og vel

skal stå i fokus uavhengig av rammevilkårene. For

det andre begrunnes det i lojaliteten til skoleeier.

En litt urovekkende refleksjon i Etipp-rap-

porten er at den profesjonsetiske plattformen

heller ikke ser ut til å motivere for denne typen

profesjonsetisk forståelse. Derfor tilrår rapporten

at denne delen av det profesjonsetiske arbeidet

knyttes til arbeidet med Utdanningsforbundets

profesjonsutviklingsarbeid, og at det videre pro-

fesjonsetiske arbeidet knyttes til faglighet og ikke

bare til sosiale relasjoner.

Skoleledernes aktive deltakelse ble sett på som

en avgjørende faktor for å lykkes med implemen-

teringen av den profesjonsetiske plattformen. En

foreløpig konklusjon i rapporten viser at Utdan-

ningsforbundets satsing på at skolelederne måtte

være pådrivere i det profesjonsetiske arbeidet på

arbeidsplassen, var riktig. I det videre arbeidet

med å kople på utdanningspolitisk motstand og

kritisk faglighet som deler av det profesjonsetiske

arbeidet, vil også skoleledernes aktive deltakelse

være avgjørende.

Fornying av samfunnsmandatet i en mer pro-

fesjonsorientert retning er et resultat av en utdan-

ningspolitisk motstand som Utdanningsforbundet

har stått for i lang tid. Den utdanningspolitiske

motstanden har sterkest blitt uttrykt ved å hevde

at samfunnsmandatet blir best fulgt opp når den

nødvendige autonomien til skolelederne og læ-

rerne er ivaretatt.

Når skolelederne og lærerne selv definerer hva

som legges i begrepet

elevenes beste

i lys av det nye

samfunnsmandatet, er det et eksempel på å innta

et faglig kritisk perspektiv. Det betyr at begreper

som dybdelæring og metakognisjon må koples til

fagenes innhold og læringsmål, for å ha virkning

på elevenes læring.

Da må vi rigge lærerprofesjonen slik at forståel-

sen av

elevens beste

i lys av de nye læreplanene og

den nye generelle delen blir fulgt opp i handling. Det

blir den store lærerprofesjonsoppgaven framover.

Kultur for profesjonsetisk fellesskap?

Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen har

ved flere anledninger blitt sitert på at sterke pro-

fesjonsfellesskap er den viktigste medisinen mot

politikeres detaljstyring i klasserommet.

I etterkant av Utdanningsforbundets forhand-

linger 2014 om lærernes arbeidstid, som munnet

Illustrasjonsfoto: fotolia.com

Bedre Skole nr. 4

■

2016