Bedre skole nr. 4 -2016

■■

eldar

taraldsen og

endre

kanestrøm

Lærerprofesjonen mister sin autoritet ved at skolens form og innhold i tiltakende

grad styres og utvikles etter en agenda gitt utenfra. Ved hjelp av to modeller

illustreres utfallet av ytrestyrt utvikling av skolen, og det blir skissert hvordan en

ny indrestyrt arbeidsmodell kan etableres.

Dagens skolekultur preges av ytrestyrte reformer,

innsatsområder og ulike programmer. Skolen har

åpenbart blitt et sentralt utviklings- og endrings-

objekt, men også et marked for såkalte evidensba-

serte programmer. Ofte ser vi at innsatsområder i

skolen blir brukt som anledning for politisk profi-

lering. Kunnskapsdepartementet, ledsaget av Ut-

danningsdirektoratet og noen betrodde ekspert-

miljøer, initierer det ene nasjonale innsatsområdet

etter det andre, uten å vurdere skolens muskler

til å forvalte de ytrestyrte pålegg. På samme tid

diskuterer politikere og fagmiljø fagenes posisjon

i skolen, der det enkelte fag vektes med antall

undervisningstimer. Sentrale beslutninger utfer-

diger en fordelingsnøkkel, der den enkelte skole

som oftest setter opp nøyaktige timeplaner som

imøtekommer den sentrale vektingen av fagenes

betydning for elevenes læring og utvikling. Med

tonefølge fra våre forlag tilpasses lærebøker som

matcher departementets siste reform. Brorpar-

ten av våre grunnskoler næres til å holde liv i en

faginndelt og fragmentarisk undervisningskultur,

strengt regulert av læringsmål og kompetansemål.

Vi er tilskuere til økt fragmentering, mer av-

viksorientering og prediksjon. Den norske skolens

ytrestyrte underkastelse står i fare for å ende opp

i en livløs og totalitær skolekultur.

En indrestyrt skole

Vi tror på alternative måter å drive skole på, der

Pedagogikk

eller mekanikk

Bedre Skole nr. 4

■

2016