85 / 100
lærere i møter med sine elever – styrer skole-
hverdagen ut fra den enkelte skoles egenartede
situasjon. Læreren må ta indrestyrte valg basert
på egne erkjennelser, bygget opp gjennom erfa-
ring og inntrykk bearbeidet av egne refleksjoner,
følelser og opplevelser. Da åpnes muligheten for
en skolehverdag der både elever og lærere finner
mening og sammenheng, og der dynamikken
mellom lærer og elev styrer skoledagen. Dette
kan gi oss en vital skolekultur som, i ordets rette
forstand, inkluderer alle elevene. Noen vil trolig
mene at våre påstander er dristige, for ikke å si
uakademiske, men vi velger allikevel å ta sjansen
da vår bekymring har økt i takt med økende ytre
styring og kontroll av skoler, lærere og elever.
Vi har utarbeidet to pedagogiske modeller som
viser denne utviklingen og vi prøver å gi et tilsvar.
Vårt ønske er å utfordre den eksisterende skole-
kulturen og bidra til diskusjoner om forholdet
mellom ytre- og indrestyrt utvikling av skolen.
I opplæringslovas paragraf 1-1,
formålet med
opplæringa
, står det: «Skolen og lærebedrifta skal
møte elevane og lærlingane med tillit, respekt og
krav og gi dei utfordringar som fremjar danning og
lærelyst.» Opplæringslova setter tillit og respekt i
sammenheng med danning og læring. Det forut-
setter at den enkelte skole hegner om tilliten mel-
lom menneskene i systemet. Vårt inntrykk er at
skolen – så vel elever som lærere – mangler støtten
de trenger for å kunne oppdage seg selv, forløse
sine ulike kunnskapsområder, talenter, nysgjer-
righeter og gi seg hen til de situasjonsbestemte
mulighetene. For å klare dette trenger den enkelte
skole å bli gitt tillit.
Elever og lærere som betrodde aktører
I vår sammenheng forstås elevperspektivet ikke
som noen elevundersøkelse med spørreskjema
eller testing av elevers kognitive nivå. Nei, vårt
ærend er å hente fram elevers opplevelser av un-
dervisning og læreratferd. Vi inviterer elevene til
å ta rollen som autorisert referanse og korrektiv
Figur 1.
YTRESTYRT ELLER INDRESTYRT PEDAGOGISK PRAKSIS
Denne modellen, inspirert av Carl Vilhelm Holsts og
Benedetto Croces estetiske filosofi, trekker pedagogikken
bort fra mekanikken og over mot pedagogikken som en
estetisk øvelse.
Læreres pedagogiske arbeid må styres av lærerens
erkjennelser utviklet gjennom de inntrykk læreren har
samlet og bearbeidet gjennom sine indre prosesser
mellom tankelivet og følelseslivet. Da blir lærerens uttrykk
(handling) et uttrykk av egne inntrykk – en indrestyrt
intuitiv aktivitet der læreren og skolen gis spillerom til selv
å styre sine pedagogisk valg.
Dersom lærere og skolen blir funksjonærer for andres
pedagogiske valg blir lærerens uttrykk (handling) et
uttrykk av andres uttrykk og læreren vil bedrive en
ytrestyrt predikert aktivitet der de pedagogiske valg
styres av de som ikke kjenner til verken skolen, læreren
eller eleven. Pedagogikk kan ikke være annet enn
situasjonsbestemt. Derfor må læreren gis tillit til selv å
være bestemmende i sin pedagogiske praksis.
MEKANIKK
PÅTRYKK
Fragmentert
Sammenhenger
Naturlig mangfold
Elevstemmen
Vitalt
Demokrati
Avvik
Prediksjon
Livløst
Totalitet
Ytrestyrt praksis
Indrestyrt praksis
Mekanisk
Ytrestyrt praksis
Indrestyrt praksis
Pedagogisk
Lær
eren
PEDAGOGIKK
INNTRYKK
Bedre Skole nr. 4
■
2016
85