87 / 100
«Utdanningens vidunderlige risiko», der han sier
at undervisning ikke handler om å fylle opp bøtter,
men å tenne en ild (Biesta, 2014). Biesta benytter
begrepet «utdanningens svakhet» i betydningen
at dersom utdanning blir predikert, målstyrt
og sterk, vil dette representere en positivistisk
tilnærming der læring blir mekanikk og ikke
pedagogikk. Den mekaniske styrken vil kunne
kvele engasjement, følelse og nysgjerrighet, og
pedagogikkens kanskje viktigste mål vil forsvinne;
å utdanne tenkende, selvbevisste og ansvarlige
mennesker.
Dersom vi ikke får følelse
for
noe, vil ikke
muligheten for at vi skal kunne vekke vårt enga-
sjement for saken inntreffe. Det er akkurat der
Holst mer enn antyder at det pedagogiske Rubicon
befinner seg. Dersom vi velger å overse disse fakta,
vil pedagogikken oppleve vanskelige vilkår. Dette
veiskillet går enten mot pedagogikken eller mot
mekanikken.
Når elever gjesper, kommer sent i gang med
timens pålagte arbeidsoppgaver, unnlater å gjøre
lekser eller har en oppførsel vi som lærere ikke
gleder oss over, blir dette lett beskrevet som en
brist eller mangel hos eleven. Vi tror at «uønsket
atferd» ofte er elevers uttrykk for opplevd me-
ningsløshet. I stedet for å tolke uønsket elevatferd
som viktig systemkritikk, opprettholdes en kultur
der skolen retter baker for smed. Elevene henvi-
ses, utredes og diagnostiseres. Med dette som bak-
teppe tror vi ikke skolen trenger flere spesialister,
men heller kloke generalister som sammen med
elevene kan oppdage sammenhenger og helhet
i livet.
ERKJENNELSE
INDRESTYRT
PRAKSIS
HVERDAGSLIVETS
UTFORDRINGER
LANGSGÅENDE
UTFORDRINGER
NYE
ERKJENNELSER
KOLLEGIETS SAMLA
PERSPEKTIV
Dialog
Medvirkning
Veiledning
Deltakende arbeidsmåter
ELEVPERSPEKTIVET
Dialog
Medvirkning
Veiledning
Deltakende arbeidsmåter
SKOLENS UTVIKLINGSORIENTERING
NYE
ERKJENNELSER
Når skolene ønsker å arbeide etter
prinsippene om indrestyrt utvikling,
kan en av tilnærmingene være å ha
kollegamøter der alle med ansvarsroller
tilknyttet elever møter. Slik kan kollegiet
få et innblikk i forskjellen på indrestyrt og
ytrestyrt utvikling. Med hjelp av deltakende
arbeidsmåter utvikler gruppene erkjennelser
om behov for endringer og forbedringer.
Prosessen rommer alle perspektivene i
kollegiet. Den økologiske utviklingsmodellen
innlemmer elevstemmen som en verdsatt
respondent og aktør til å forstå og utvikle
en pedagogikk som best kan imøtekomme
elevenes behov for læring og utvikling.
Kollegaperspektivet og elevperspektivet
fanges kun gjennom tilnærmingsmåter
basert på tillit og respekt. Det forutsetter
en praksis som bygger på kunnskap om
å tilrettelegge og lede kommunikasjon i
asymmetriske møter.
Slike arbeidsprosesser genererer ofte
flere innspill enn det en skole evner å ta
hånd om. Det er derfor avgjørende at
angjeldende skole sørger for å prioritere
støtte- og utviklingsområder med
utgangspunkt i praktisk og ressursmessig
gjennomførbarhet og meningsfullhet. Livet
i skolen er her og nå og vi velger å ikke
benevne det langsiktige arbeidet med noen
ensrettet målangivelse. Vi velger heller å
tone det ned til ei utviklingsorientering – en
dynamisk kurs – tuftet på erkjennelser fra så
vel kollegiet som elevene. For å kunne ta ut
kursen, må en finne ut hvor en er.
Figur 2.
INDRESTYRT UTVIKLINGSMODELL
Bedre Skole nr. 4
■
2016
87