Bedre skole nr. 4 -2016

88 / 100

Om å miste seg selv
Å oppdage – for ikke å si å oppleve – en skoles
iboende, skapende kraft, er høydepunkter fra våre
ulike arbeidsoppdrag med lærerkollegier. Som
betrodde representanter fra universitetets lærerut-
danning har vi vært engasjert ved flere ulike skoler.
Ikke sjelden hører vi stemmer uttrykke at de blir
pådyttet reformer og innsatsområder fra skoleeier
og departement eller direktorat, uten først å bli
spurt om hvor skoen egentlig trykker. Det er et
tankekors! Vi har fått høre at skoler opplever å
miste seg selv, at de unnlater å utforme sin egen
pedagogikk. Alternativet kan være å forholde seg
apatisk til påtrykkene utenfra og gi seg i kast med
ytrestyrte, evidensbaserte programmer og under-
kaste seg alle de sentralt styrte innsatsområdene.
Flere lærere har gått lei av at skolen har blitt et
marked for spekulanter, der agenturene like gjerne
kan ha tilhold i kommunestyrer som hos Utdan-
ningsdirektoratet.
Dagens utvikling slik vi har forsøkt å beskrive
gjennom «påtrykkene» i Figur 1, gir audiens til
machiavellismen hvor en gjennomgripende mistil-
lit til menneskene i systemet, gjennom kontroll og
prediksjon skal innfri nyttige hensikter for staten.
Vi er usikre på om dette nærer elevenes læring og
utvikling.
Dagens lærere må underkaste seg skoleeiers ut-
viklingsorientering. De opptrer lojalt overfor sen-
tralstyrte innsatsområder. Skolene profileres og
bygger sin identitet ved å etterkomme skoleeiers
inngåtte kontrakter om forpliktende oppfølging
av evidensbaserte programmer innen fag og sosial
kompetanse. Den norske grunnskolen er en skole
for alle. Den naturlige forskjelligheten – i elevflok-
ken som blant lærere – skal i utgangspunktet gi
grobunn for at skoler kan skape seg ulik identitet
og profil. I den norske fellesskolen vil det være
helt normalt at flere elever aldri vil finne mening
i å delta i klassens mainstream-undervisning. Den
enkelte skole må tilpasse og innrette sin pedago-
gikk slik at den i større grad bygger løsninger på
tvers av klasser og trinn. Retten til tilpasset opp-
læring må ikke låses til et klasserom med rigide,
faginndelte timeplaner. Nei, skolen må frigjøre seg
og komme i bedre kontakt med sin egen, unike
virkelighet og bli betrodd ansvaret for å utvikle og
innrette arbeidsmodeller som gir den beste læring
og utvikling for akkurat denne skolen. Slik får vi
forskjellige skoler – og slik skal det også være når
hver skole består av helt unike mennesker.
litteratur
Biesta, G.J.J. (2014). Utdanningens vidunderlige risiko. Bergen, Norge: Fag-
bokforlaget.
Biesta, G.J.J. (2015).Hva er en pedagogisk oppgave? Om å gjøre voksen eksis-
tens mulig. I: P.O. Brunstad, S.M. Reindal & H. Sæverot (red.), Eksistens &
pedagogikk – en samtale om pedagogikkens oppgave (s.194-209). Oslo, Norge:
Universitetsforlaget.
Bjørneboe, J. (1962). Læreren og eleven. I: Bokverket «Veien til fremtiden»
- bind 1 – Grunnskolen (s.732-744). Oslo, Norge: Norske Oppslagsverker AS.
Buer, M. (1992). Jeg og Du. Oslo, Norge: Cappelen Akademisk Forlag.
Crone, B. (1969). Estetikk – som vitenskapen om uttrykket. Oslo, Norge:
Tanum Forlag.
Gadamer H.-G. (2012). Sannhet og Metode. Grunntrekk i en filosofisk herme-
neutikk. Oslo, Norge: Pax Forlag.
Hansen, F.T. (2014) At stå i det åbne – dannelse gjennom filosofisk undren og
nærvær. København, Danmark: Hans Reitzels Forlag.
Hart, R. (1997). Children’s Participation: The Theory and Practice of Involving
Young Citizens in Community Development and Environmental Care. New York,
USA: Division of communication UNICEF.
Holst, C.V.B. (1954). Fragment av en kunstfilosofi. Oslo, Norge: Tanum Forlag
(Forlagt av Johan Grundt Tanum).
Holst, C.V.B. (1974). Kulturfilosofiske skrifter. Oslo, Norge: Tanum Forlag
(Forlagt av Johan Grundt Tanum).
Levinas, E. (2013). Underveis mot den annen. Essays av og om Levinas ved
Asbjørn Aarnes. Oslo, Norge: Vidarforlaget.
Schiller, F. (2001). Om menneskets estetiske oppdragelse i en rekke brev. Oslo,
Norge: Solum Forlag.
Skjervheim, H. (2002). Mennesket. Essay: Deltakar og tilskodar. Oslo, Norge:
Universitetsforlaget.
Stortinget (1998a). Lov om grunnskolen og den videregående opplæringa
(opplæringsloven) av 17.07.1998. Hentet 01.02.2016, fra
.
van Manen, M. (1993). Pedagogisk takt – Betydningen av pedagogisk omtenk-
somhet. Bergen, Norge: Caspar Forlag.
Eldar Taraldsen er universitetslektor i pedagogikk
ved avdeling for lærerutdanning, Nord universi-
tet. Taraldsen har over 20 års erfaring fra arbeid i
barnehage og skole. Han er i dag fagansvarlig ved
grunnskolelærerutdanningen, spesialpedagogikk
og arbeider for tiden med avhandling om estetisk
pedagogikk til graden dr.philos.
Endre Kanestrøm har 20 års erfaring fra PPT, og har
dessuten erfaring fra både barnehage og skole. Han
er i dag tilsatt som førstelektor i pedagogikk ved Nord
universitet hvor han er fagansvarlig for veileder- og
mentorutanningen og spesialpedagogikk. Kanestrøm
har ledet flere oppvekstrelaterte prosjekter.
Bedre Skole nr. 4 ■ 2016 88