94 / 100
BOKOMTALER
og kulturinstitusjonene. Sethne skrev en
lærebok i dette nye faget i 1928.
I 1929 ble Sethne leder av den norske
seksjonen av
New Education Fellowship
,
som kjempet for at elevene skulle få mer
innflytelse i skolehverdagen. Samarbeid
skulle vektlegges på bekostning av kon-
kurranse, og en framsynt fredspedago-
gikk skulle motvirke den ødeleggende
nasjonale sjåvinismen som la grunnlaget
for 1. verdenskrig.
Sagene skole fikk mange dyktige
unge medarbeidere utover på 1920-tal-
let. Tiden var inne til å søke om støtte
fra skolestyret til reformpedagogiske
forsøk fra og med skoleåret 1930–31.
Sethne søkte ikke på vegne av hele læ-
rerstaben, men for «om lag 20 lærere og
lærerinner» som identifiserte seg med
de reformpedagogiske prinsippene. Blant
annet ble det lagt vekt på barns interes-
sedanning som drivkraft i læreproses-
sen, sterkere foreldresamarbeid, og en
kombinasjon av selvstendig individuelt
arbeid og arbeid i grupper. Det ble også
lagt vekt på at skolen skulle bidra til å
styrke barnas interesser på fritiden, da
spesielt i forhold til musikk og idrett.
Sethne jobbet for en skole som i større
grad skulle styres av praksisbasert kunn-
skap, og hun omtalte denne selv som
«nyskolen». Alt i alt tar boken om Anna
Sethne opp en rekke tema som synes
aktuelle også i dagens virkelighet og
verden.
Willy Aagre er rett og slett en meget
god historieformidler, og boken om Anna
Sethne er godt og ledig skrevet. Samtidig
opptrer Aagre nærmest forbilledlig når
det gjelder referanser og dokumentasjon
av hendelser og episoder som omtales.
Boken vil være nyttig og spennende le-
sing for alle som er opptatt av historie
og skoleutvikling.
Gnistrende
undervisning
Jørgen Moltubak
Gnistrende undervisning
Håndbok for klasseledelse og
undervisningsdesign.
Gyldendal Akademisk
276 sider
av anne
rita
feet
lektor
«Dette er en
bok. Med den
vil jeg starte
en revolusjon»
(s. 12). Denne
kunngjøringen
innleder Jørgen
Moltubaks bok
Gnistrende under-
visning. Håndbok for klasseledelse og un-
dervisningsdesign
. Forfatteren er utdannet
litteraturviter og lektor, og har arbeidet
på alle nivåer i skolen. I tillegg har han
vært kursholder innenfor skriving, læ-
ringsstrategier og entreprenørskap.
Moltubaks utgangspunkt er at lærer-
gjerningen må fornyes kontinuerlig, og
formålet med boken er derfor at leseren
både skal bli bevisst den lærerkompe-
tansen han eller hun allerede har og få
ideer til å videreutvikle egen lærerrolle
for stadig å bli en bedre lærer. Boken er
beregnet på tre grupper lesere, skriver
forfatteren: studenter i lærerutdannin-
gen, lærere som ønsker å videreutvikle
seg som klasseledere og de som liker å
fortelle og formidle, men ikke vil under-
vise.
En praktisk innføring i
lærerhåndverket
Gnistrende undervisning
blir presentert
som en praktisk bok, og etter mitt syn
er det nettopp det den er. Boken fram-
står som en grunnleggende innføring i
lærerhåndverk, et håndverk der sen-
trale deler av arbeidet består i å være
en klasseleder som legger til rette for
læreprosesser. Moltubak hevder at vi-
dereutvikling av klasselederrollen vil gi
den enkelte lærer gevinst både i form av
egenmestring, økt læringstrykk og bedre
elevresultater. Ifølge forfatteren må en
klasseleder iscenesette og regissere alle
sider ved en undervisningssekvens, og i
dette arbeidet er det fem sentrale felt
eller «kontrollpunkter» (s. 48). Disse er
rommet, tiden, handlingen, oppmerk-
somheten og «fortellingens hovedper-
son» – nemlig læring.
Moltubak gjennomgår de fem
kontrollpunktene grundig og konkret.
Kroppsspråk er blant temaene han tar
opp, og leseren får detaljerte råd om
bruk av de fleste kroppsdeler. Ja, selv
lillefingeren har fått sitt avsnitt, selv
om Moltubak omtaler den som «lite
anvendelig i klasseledelse» (s. 91). I
tillegg til nyttig veiledning om bevisst
bruk av kroppsspråk i undervisningen,
inneholder boken mange gode eksem-
pler på hvordan man som lærer kan
trigge elevenes motivasjon og bidra til
at de opplever mestring. Forfatteren vier
også et helt kapittel til det han omtaler
som «undervisningsdesign» og definerer
slik: «En organisering av undervisningen
som er uavhengig av den enkelte lærer»
(s. 135). I dette kapitlet gir Moltubak tips
til hvordan man kan regissere «den gode
undervisningstimen», og særlig legger
han vekt på ulik organisering av elevene,
lærerens forberedelser og gjennomføring
av en undervisningsøkt. Gjennomgan-
gen av de fem kontrollpunktene, ideer til
motiveringsarbeid og undervisningsde-
sign medvirker til at leseren får kunnskap
som lett kan omsettes i praktisk handling
i klasserommet.
Når alle er med, kan det slå gnister
Bokens tittel skaper forventing om tips
til hvordan man kan skape «gnistrende
94
Bedre Skole nr. 4
■
2016