Bedre skole nr. 4 -2016

Om lærerrollen

Ekspertgruppa om lærerrollen:

Om lærerrollen

Fagbokforlaget

250 sider

av harald

thuen

professor

pedagogikk ved høgskolen

lillehammer

Ekspertgruppa om lærerrollen har

kommet med sin rapport – i bokform.

Her blir den vurdert i et utdannings-

historisk perspektiv. Hvordan kan

en vekke til live følelsen av et profe-

sjonsfellesskap blant lærerne? Hva

skjer når lærernes praksis formes av

praksis – og hvor ble det av elevene i

alt mylderet?

«Alle har gått på skolen (…) derfor er jo

alle eksperter på hvordan ting skal gjøres

på skolen.» Det er en av de intervjuede

lærerne som sier dette i lærerrolleut-

valgets rapport (s. 199). Alle tør mene

noe om lærerrollen, for alle har obser-

vert læreren fra skolepulten gjennom

en årrekke, og mange har dertil senere

foreldreerfaringer å bygge på, de mener

å vite hvordan lærerrollen har endret

seg over generasjoner. Lærerprofesjo-

nen er ikke som andre profesjoner. Der

eksempelvis leger og advokater baser

sin profesjonsutøvelse på tilbakeholdt

og kodet kunnskap eller streng red-

skapssertifisering, ligger det til læreren

å åpne sitt kunnskapsskrin og gi av alt

hva hun har tilegnet seg av kunnskaper

og innsikt gjennom tre, fire og snart fem

års yrkesutdanning. Slik skal lærerrollen

svare til «summen av de forventninger

og normer» som er knyttet til lærerens

oppgaver og stilling, og her er en rekke

interessenter som skal ha sine ønsker

oppfylt, men først og fremst skal elev-

ens læring, utvikling og dannelse sikres.

Det var dette komplekse saksfeltet

kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen

inviterte ekspertgruppen til å gå inn i da

han på bakgrunn av læreropprør og uro

i skolen utnevnte utvalget sommeren

2015. Selv om vi alle er eksperter på

lærerrollen, eller heller nettopp derfor,

trengte vi en autoritativ utredning nå. Ti

kloke hoder fra forskning og akademia

ble bedt om å gi et kunnskapsgrunn-

lag til forståelsen av lærerrollen i dag

under perspektiv av de endringer rol-

len historisk har gjennomgått. Det har

blitt en velskrevet, godt dokumentert

og strukturert bok på ni kapitler og 250

sider. Jeg må innrømme at da jeg hørte

om gruppas sammensetning første

gang, så tenkte jeg: jaha, her var mange

skarpe og kyndige folk, men også faglige

bestemte, tilhørende sine respektive

forskningsfelt og disipliner – gadd vite

om de klarer å komme fram til en enhet-

lig og sammenhengende rapport og med

entydige anbefalinger. Det er langt fra alle

ekspertgrupper som mestrer det, ofte

er rapportene deres mer for antologier

å regne, fragmenterte og springende

uten sammenbindende analyse. Men

når utvalgets rapport, utgitt som bok,

nå foreligger, ja, så viser den at utvalget

har mestret utfordringen. Selvsagt skin-

ner det gjennom her og der at det er et

kompromissprodukt, men det går en

sammenbindende linje gjennom boken

ved at man hele tiden analyserer lærerne

som en profesjon under endring.

Boken tar for seg reformutviklingen

i skolen og lærerutdanning, styring og

regulering av lærerollen, rekruttering

og lønnsendringer, analyse av lærernes

undervisningspraksis, skoleledelse og

lærerfellesskapet, og endelig presen-

teres en delundersøkelse av lærernes

egne oppfatninger av rollen. Hvert en-

kelt kapittel gir verdifulle delinnsikter,

de kan bygge på egne analyser, eget

intervjumateriale eller syntetiserende

kunnskapsoversikter. I spenningen mel-

lom det som er kalt «profesjonalisering

ovenfra» (myndighetene) og «profesjo-

nalisering innenfra» (lærerne selv), er det

ovenfra-perspektivet vi blir klokest på.

Under perspektivet fortid–nåtid–fram-

tid tegnes et bilde av sammenhenger og

spenning mellom forventninger og krav

til lærerne, i hovedsak dreier det seg om

ytre, formelle forventninger – adminis-

trasjonens, styringsregimene og politik-

kens forventninger. Ikke uventet lander

utvalget på at utviklingen av lærernes

profesjonsfellesskap er en forutsetning

for styrking av lærerrollen i møte med

framtiden. Fortrinnsvis dreier det seg

da om tiltak som kan bidra til å styrke

en profesjonalisering innenfra: bruk av

lærernes fellestid til kvalitativ styrking

av undervisningen, styrke teamene på

skolen, styrke skoleledernes rolle som

faglige mentorer, samarbeid og utvik-

ling av profesjonelle arenaer på tvers

av skolene, for å nevne noe. Det er gode

ideer, ikke nødvendigvis nye, men de er

absolutt verdt å videreutvikle.

Så langt bokens innhold, la oss se

på noen av de tema den bringer opp.

I et utdanningshistorisk perspektiv,

som er mitt fagfelt, er det mye inter-

essant å se nærmere på i utvalgets

analyse, jeg velger disse fire temaene:

BOKESSAY

Bedre Skole nr. 4

■

2016