Bedre skole nr. 4 -2016

undervisning» der det spruter av engasje-

ment og innsats. I bokens tredje hoveddel

tar Moltubak for seg ulike elementer som

nettopp kan få det til å slå gnister i klas-

serommet. Her vil jeg særlig trekke fram

to områder der forfatteren bidrar til ver-

difull innsikt: gruppedynamikk og kom-

munikasjon. Moltubak bruker uttrykket

«gruppens muligheter» og understreker

betydningen av at alle elever opplever

«å være en del av det store vi» (s. 222).

Læring foregår i samspill med andre, og i

Gnistrende undervisning

får leseren mange

ideer til hvordan man kan arbeide med

en gruppe. Det blir blant annet gitt tips

om hvordan man kan kartlegge interak-

sjon mellom elevene i en klasse og bruke

denne informasjonen til å lage et godt

klassekart. Moltubak viser også hvordan

en lærer kan bruke målbevisst kommu-

nikasjon for å lede læreprosesser slik at

alle elever har fokus på nettopp læring. I

boken blir det dessuten beskrevet hvor-

dan bevisst og strukturert kommunika-

sjon kan brukes til å bygge relasjoner til

elevene, gi tilpasset opplæring innenfor

storgruppen og oppnå at alle får et godt

læringsutbytte. Forfatteren minner om

dagens frafallsproblematikk i videregå-

ende skole og at rundt tjue prosent av

norske skoleelever ikke kan lese og regne

på et akseptabelt nivå. Folk som arbeider

i skolen, kan ikke være fornøyde før alle

elever lærer det de skal – «alle skal med»,

konstaterer Moltubak, og da vil det gnis-

tre i klasserommet.

Ingen revolusjon, men nyttig lesning

Jørgen Moltubak vil starte en revolusjon

med

Gnistrende undervisning. Håndbok i

klasseledelse og undervisningsdesign,

bokens formål er å skape endring hos le-

seren og i Skole-Norge. Forfatteren vekt-

legger praktiske og konkrete eksempler,

og bruker dette som utgangspunkt for

råd og tips til hvordan man kan lede læ-

reprosesser og regissere undervisnings-

sekvenser. Han formidler også budskapet

ved hjelp av litterære eksempler hentet

fra TV, film og skjønnlitteratur. Møter

med politimester Bastian, Marianne på

Kongsvik ungdomsskole og Elias Rukla

skaper gjenkjenning og gir, etter mitt

syn, de didaktiske rådene interessante

perspektiver. Boken skaper neppe en

fullstendig omveltning i skolen, men

kan være et nyttig redskap for lærere

til å utvikle eget arbeid. Min «return of

investment»–kalkulasjon, for å bruke et

begrep forfatterens innfører tidlig i boken,

er at tiden man investerer i å lese boken,

gir meget godt utbytte.

Å undervise om

religion og livssyn

på barnetrinnet

Hans Hodne og Helje

Kringlebotn Sødal

Å undervise om religion og

livssyn på barnetrinnet

Cappelen Damm akademisk

240 sider

per

jakob

skaanes

idéhistoriker

Hans Hodne er

førstelektor og

Helje Kringlebotn

Sødal er professor

ved Universitetet i

Agder. De har en

rekke utgivelser

knyttet til skolere-

laterte emner bak

seg, særlig innen religion. De er nå ak-

tuelle med boken

Å undervise om religion

og livssyn på barnetrinnet

. Denne handler

om skrifter, fortellinger, høytider og

praksis ved religioner og livssyn som er

obligatoriske emner i KRLE-faget på bar-

netrinnet. Boken er ment som en faglig og

didaktisk inspirasjon til undervisningen.

Målgruppen er både lærerstudenter i

KRLE og lærere i grunnskolen.

Et supplement til tradisjonelle

fagbøker

Som tittelen antyder, er dette ikke en

bok om religion og livssyn som sådan.

Fokuset er mer å

undervise i

religion og

livssyn, og hvilke grep man kan gjøre, hva

man kan trekke frem når man underviser

i dette på barnetrinnet. Forfatterne un-

derstreker derfor at boken er ment som

et supplement til vanlige religionsbøker.

Den er ikke ment som et alternativ og har

derfor utelatt mye som man finner i van-

lige innføringsbøker i religion. I behand-

lingen av religionene ligger boken tett

på kompetansemålene for 1.–4. og 5.–7.

trinn i KRLE-faget. Siden boken er ment

som en hjelp til lærere som underviser

på barnetrinnet, vektlegger forfatterne

et innenfra-perspektiv på religionene.

Tanken er at boken kan være en ressurs

i møte med sidene ved trostradisjonene

som læreplanen særlig fremhever, samt

å supplere annet fagstoff ved å være

praksisnær.

Boken er svært strukturert lagt opp,

og hendig for læreren. Hvert kapittel

åpner med en faktaboks om den aktu-

elle religionen. Deretter følger en del om

hvordan undervise om den og den reli-

gionen, med betraktninger om hva man

bør ta hensyn til og ulike didaktiske råd.

Videre går forfatterne gjennom viktige

skrifter og tar med et knippe fortellinger

fra disse. En annen sentral del av hvert

kapittel er religiøs praksis, viktige høyti-

der og ritualer. Dette blir både konkret og

gir god kjennskap til hvordan mennesker

utøver sin religion. I tillegg behandler for-

fatterne hellige bygg og estetiske uttrykk

som billedkunst og sang i hver religion. I

kapitlet om kristendommen er det mye

om oldkirken, middelalderen og nyere

tid, men de andre religionene er ikke

behandlet historisk. Det er naturlig nok

viet stor plass til kristendom, noe mindre

Bedre Skole nr. 4

■

2016