Seks perspektiver på læring
Boka gir en nyansert og fyldig redegjø-
relse for det Säljö har ordnet i seks forsk-
ningstradisjoner. Stikkordsmessig kan
disse perspektivene eller innfallsvinklene
gjengis slik:
1. Behavioristisk teori. Læring observeres
som endring i atferd. Spørsmålet om
hvilken elevatferd miljøet selekterer og
forsterker, står sentralt innenfor denne
forskningstradisjonen.
2. Kognitiv teori. Læringsbegrepet benyt-
tes i liten grad. Vekten ligger mer på å
beskrive hvordan mennesket mottar,
behandler og lagrer informasjon.
3. Nevrovitenskapelig perspektiv. Med
moderne scanning-teknologi er det
mulig å studere hjernens dynamikk når
mennesker utfordres med ulike typer
oppgaver. Likevel er det stor uenighet
om en kan gjøre slutninger fra det en
vet om hjernen og til praktisk pedago-
gikk. (Jeg kan her tilføye at jeg har lest
uttalelser fra en fremtredende hjerne-
forsker som advarer pedagoger mot å
bry seg om nevrologisk forskning. Han
mener de har en tendens til å anvende
det for direkte.)
4. Pragmatisk perspektiv. John Deweys
(1859-1952) teorier er sentrale i denne
tradisjonen. Ut fra et pragmatisk syn
på læring, er kunnskap først og fremst
noe som kan brukes. Kunnskap utvi-
kles og testes gjennom handling.
5. Sosiokulturelt
perspektiv.
Lev
S.Vygotskij (1886-1936) sine studier
danner utgangspunktet for denne ret-
ningen. Her legges det vekt på å forstå
læring som del av den kulturelle og
samfunnsmessige situasjonen eleven
befinner seg i.
6. Situert perspektiv. Innenfor denne tra-
disjonen gis det oppmerksomhet mot
at læring foregår i mange situasjoner,
ikke bare i skole og utdanning. Læring
som del av det å delta i et praksisfel-
lesskap står sentralt.
Säljö gir en fyldig og nyansert introduk-
sjon til hver av disse seks forskningstra-
disjonene. Særlig synes jeg det er inter-
essant å lese hans drøftinger av hver av
disse retningene.
Oversikter over læringsteorier finnes i
mange bøker, men en så oppdatert og ny-
ansert drøfting som det Säljö presenterer,
er sjelden vare. Likevel savner jeg omtale
av det som kunne være et 7. perspektiv
på læring, nemlig betydningen av kropp
og bevegelse som del av det å lære. Dette
feltet har oppnådd stor interesse i inter-
nasjonal forskning i de senere år.
Mer teoretisk enn praktisk
Boka er ikke vanskelig å lese, men frem-
stillingen er teoretisk. Dette er derfor ikke
en bok hvor lærere lett kan hente ideer
til sin undervisningspraksis. Derimot
kan den trolig være nyttig for dem som
vil analysere sin praksis på en grundig
måte. Hvis en gruppe lærere bestemte
seg for å utforske det positive de får til å
skje i klasserommet og motsatt; det de
ikke får til å skje, da kan det være at en
drøfting ut fra Säljös seks prinsipper, kan-
skje kunne gi impulser til verdifull innsikt
i egen undervisning. Altså drøfting av en
konkret praksis for å gjøre drøftingsresul-
tatet praktisk interessant!
Etterordet og det oppsummerende
kapittel 8 gir inntrykk av at Säljös anlig-
gende er å gjøre noe mer enn å levere
en lærebok. Jeg leser det som et forsvar
for å opprettholde begrepet læring som
en sentral dimensjon i diskusjonene om
utdanning. Det i en tid hvor begreper som
er mer forankret i management-tenkning,
byråkrati og politikk stadig vinner større
innpass.
Blant annet fremhever han læring som
en helt nødvendig kategori om en skal
lykkes med de av skolens oppgaver som
ikke lar seg måle via tester og skjema (se
side 179): «Demokratifostring, likeverd,
integrasjon og lignende idealer står fort-
satt som mål i læreplanene, men får en
stadig svakere stilling når evalueringsre-
sultatet evalueres.»
Derfor er denne boken meget aktuell
nå. Vi står foran en revisjon av den ge-
nerelle lærerplanen og oppfølgingen av
Ludvigsen-utvalgets innstilling. Hva vil
det komme til å stå om læring i det som
kommer?
Barn er ikke mini-
mennesker med
minirettigheter
Siri Søftestad og Øivind Aschjem
Hvis klær kunne fortelle
Om forståelse og handlekraft i
møte med barn utsatt for vold og
overgrep
Universitetsforlaget
132 sider
av
per arneberg
seniorrådgiver
i utdanningsforbundet
Boka
Hvis klær
kunne fortelle
er
en viktig bok. Den
får fram hvordan
for eksempel bar-
nehagelærere og
lærere gjennom
relevant kunnskap, mot og holdninger
kan utgjøre en forskjell til det bedre i barn
og unges liv.
Bokas utgangspunkt er utstillingene
«Hvis klær kunne fortelle 1 og 2». Utstil-
lingene har vært vist rundt om i hele
landet. Her vises fram klesplagg, sko og
eiendeler til barn som har vært utsatt for
vold, seksuelle overgrep og omsorgssvikt.
Til hvert bilde er det knyttet en fortelling,
97
Bedre Skole nr. 4
■
2016