Table of Contents Table of Contents
Previous Page  97 / 100 Next Page
Information
Show Menu
Previous Page 97 / 100 Next Page
Page Background

Seks perspektiver på læring

Boka gir en nyansert og fyldig redegjø-

relse for det Säljö har ordnet i seks forsk-

ningstradisjoner. Stikkordsmessig kan

disse perspektivene eller innfallsvinklene

gjengis slik:

1. Behavioristisk teori. Læring observeres

som endring i atferd. Spørsmålet om

hvilken elevatferd miljøet selekterer og

forsterker, står sentralt innenfor denne

forskningstradisjonen.

2. Kognitiv teori. Læringsbegrepet benyt-

tes i liten grad. Vekten ligger mer på å

beskrive hvordan mennesket mottar,

behandler og lagrer informasjon.

3. Nevrovitenskapelig perspektiv. Med

moderne scanning-teknologi er det

mulig å studere hjernens dynamikk når

mennesker utfordres med ulike typer

oppgaver. Likevel er det stor uenighet

om en kan gjøre slutninger fra det en

vet om hjernen og til praktisk pedago-

gikk. (Jeg kan her tilføye at jeg har lest

uttalelser fra en fremtredende hjerne-

forsker som advarer pedagoger mot å

bry seg om nevrologisk forskning. Han

mener de har en tendens til å anvende

det for direkte.)

4. Pragmatisk perspektiv. John Deweys

(1859-1952) teorier er sentrale i denne

tradisjonen. Ut fra et pragmatisk syn

på læring, er kunnskap først og fremst

noe som kan brukes. Kunnskap utvi-

kles og testes gjennom handling.

5. Sosiokulturelt

perspektiv.

Lev

S.Vygotskij (1886-1936) sine studier

danner utgangspunktet for denne ret-

ningen. Her legges det vekt på å forstå

læring som del av den kulturelle og

samfunnsmessige situasjonen eleven

befinner seg i.

6. Situert perspektiv. Innenfor denne tra-

disjonen gis det oppmerksomhet mot

at læring foregår i mange situasjoner,

ikke bare i skole og utdanning. Læring

som del av det å delta i et praksisfel-

lesskap står sentralt.

Säljö gir en fyldig og nyansert introduk-

sjon til hver av disse seks forskningstra-

disjonene. Særlig synes jeg det er inter-

essant å lese hans drøftinger av hver av

disse retningene.

Oversikter over læringsteorier finnes i

mange bøker, men en så oppdatert og ny-

ansert drøfting som det Säljö presenterer,

er sjelden vare. Likevel savner jeg omtale

av det som kunne være et 7. perspektiv

på læring, nemlig betydningen av kropp

og bevegelse som del av det å lære. Dette

feltet har oppnådd stor interesse i inter-

nasjonal forskning i de senere år.

Mer teoretisk enn praktisk

Boka er ikke vanskelig å lese, men frem-

stillingen er teoretisk. Dette er derfor ikke

en bok hvor lærere lett kan hente ideer

til sin undervisningspraksis. Derimot

kan den trolig være nyttig for dem som

vil analysere sin praksis på en grundig

måte. Hvis en gruppe lærere bestemte

seg for å utforske det positive de får til å

skje i klasserommet og motsatt; det de

ikke får til å skje, da kan det være at en

drøfting ut fra Säljös seks prinsipper, kan-

skje kunne gi impulser til verdifull innsikt

i egen undervisning. Altså drøfting av en

konkret praksis for å gjøre drøftingsresul-

tatet praktisk interessant!

Etterordet og det oppsummerende

kapittel 8 gir inntrykk av at Säljös anlig-

gende er å gjøre noe mer enn å levere

en lærebok. Jeg leser det som et forsvar

for å opprettholde begrepet læring som

en sentral dimensjon i diskusjonene om

utdanning. Det i en tid hvor begreper som

er mer forankret i management-tenkning,

byråkrati og politikk stadig vinner større

innpass.

Blant annet fremhever han læring som

en helt nødvendig kategori om en skal

lykkes med de av skolens oppgaver som

ikke lar seg måle via tester og skjema (se

side 179): «Demokratifostring, likeverd,

integrasjon og lignende idealer står fort-

satt som mål i læreplanene, men får en

stadig svakere stilling når evalueringsre-

sultatet evalueres.»

Derfor er denne boken meget aktuell

nå. Vi står foran en revisjon av den ge-

nerelle lærerplanen og oppfølgingen av

Ludvigsen-utvalgets innstilling. Hva vil

det komme til å stå om læring i det som

kommer?

Barn er ikke mini-

mennesker med

minirettigheter

Siri Søftestad og Øivind Aschjem

Hvis klær kunne fortelle

Om forståelse og handlekraft i

møte med barn utsatt for vold og

overgrep

Universitetsforlaget

132 sider

av

per arneberg

seniorrådgiver

i utdanningsforbundet

Boka

Hvis klær

kunne fortelle

er

en viktig bok. Den

får fram hvordan

for eksempel bar-

nehagelærere og

lærere gjennom

relevant kunnskap, mot og holdninger

kan utgjøre en forskjell til det bedre i barn

og unges liv.

Bokas utgangspunkt er utstillingene

«Hvis klær kunne fortelle 1 og 2». Utstil-

lingene har vært vist rundt om i hele

landet. Her vises fram klesplagg, sko og

eiendeler til barn som har vært utsatt for

vold, seksuelle overgrep og omsorgssvikt.

Til hvert bilde er det knyttet en fortelling,

97

Bedre Skole nr. 4

2016