96 / 100
BOKOMTALER
til de andre religionene. Dette følger av
læreplanen. På slutten av hvert kapittel
finner man en liste over anbefalt litte-
ratur for den som ønsker å fordype seg
videre i emnet.
Skrifter og fortellinger
Før vi leser tekstene og skriftene i hvert
kapittel, får vi en kortfattet redegjørelse
hvor disse settes inn i sin religiøse kon-
tekst. For kristendommens vedkom-
mende er et par skapelsesfortellinger
med og en rekke fortellinger om kjente
profeter og om Jesus. Her trekker Hodne
og Sødal linjer til islam og viser til hvilke
surer i Koranen skapelsen omtales. For
islams vedkommende er mange fortel-
linger knyttet til Muhammed. Noen
om ham som barn, om hans nattreise
og himmelreise, flukten fra Mekka til
Medina. Deretter har de gjort det kloke
grep å velge ut noen fortellinger om
profeter som også er viktige i alle de tre
monoteistiske religionene, samt fortel-
linger om Jesus. Her trekker de linjer
mellom det gamle testamentet, det nye
testamentet og Koranen og henviser til
hvilke skriftsteder og surer (kapitler)
man finner fortellingene, slik at læreren
kan gjøre nytte av dette om det er ønske-
lig. Tilsvarende fortellinger finner vi for
samtlige religioner.
Når jeg leser kapitlet om kristendom-
men, sitter jeg igjen med et spørsmål:
kunne man tatt med en fortelling fra
skrifter som ikke er representert i den
protestantiske kanon, men som finnes
i den katolske og ortodokse kanon, eller
hos de orientalsk-ortodokse kristne? Det
finnes mange spennende historier i bibe-
len til de etiopisk-, eritreisk-ortodokse og
koptiske kristne, noen av verdens eldste
kirkesamfunn. Disse har barn som går på
skole i Norge, og det ville vært et stort
pluss om lærerne hadde fått informasjon
om disse kirkene gjennom en bok som
dette.
Religiøs praksis
Overgangsriter forekommer i alle
samfunn. Naturligvis er slike foreskre-
vet innen religionene. I tillegg er visse
begivenheter tillagt stor betydning for
religionens tilblivelse og opprettholdelse.
Hodne og Sødal tar for seg de viktigste
i de fem religionene de omtaler samt
livssynshumanismen. I kristendommen
forklarer de om liturgiske farger og
symbolbruk under høytider i kirkeåret.
Islams fem søyler, ritualer knyttet til
fødsel, mat og klær, halal og haram. De
tar også med høytider som id al-fitr, som
markerer avslutningen på ramadan og
id al-adha, som er til minne om Ibra-
him som skulle ofre Ismail, noe mange
kristne vil gjenkjenne fra fortellingen om
Abraham som skulle ofre Isak. I tillegg
behandler de islams fem trosartikler, til-
svarende kristnes trosbekjennelser. Hele
tiden går de tett på skriftene og henviser
til hvilke surer man kan knytte dette til.
Tilsvarende gjør de med humanisme,
jødedom, hinduisme og buddhisme.
En artig detalj man kan lese om når det
gjelder symbolikk i livssynshumanismen,
er at det humanetiske symbolet heter
Happy human og ble designet av Dennis
Barrington på 60-tallet.
Flere av religionene opererer med sin
egen tidsregning. Det er interessant at
Hodne og Sødal har tatt med dette. De
forklarer hvorfor muslimene feirer det
ene året, men jøder feirer et annet og
buddhister enda et annet, kristne
før og
etter Kristi fødsel
og humanistene i det
store og hele det samme, men da under
betegnelsen
før og etter vår tidsregning
.
Når det gjelder religiøs praksis, vil jeg
innvende det samme som for fortellinger.
Vi får stadig flere etiopiere, eritreere og
folk fra Egypt i Norge. Disse har barn
som går på skolen. Mange av disse sok-
ner til orientalsk-ortodokse kirker som
har en særegen teologi og en religiøs
praksis som på enkelte områder skiller
seg fra den protestantiske, katolske og
østlig-ortodokse kirke. I denne boken
og på CappelenDamms nettressurs for
KRLE-faget er de orientalsk-ortodokse
kirkesamfunn fullstendig fraværende,
så lærerne hadde virkelig trengt hjelp
på dette området. Utover det savnet vil
denne boken være et godt supplement i
religionsundervisningen.
Læring, er det fortsatt
aktuelt?
Roger Säljö
Læring – en introduksjon til
perspektiver og metaforer
Cappelen Damm Akademisk
192 sider
av hallvard håstein
rådgiver
i
pedagogiske
fag
Lærere og elever
lærer noe de
fleste dager. At en
kan konstatere at
læringsprosesser
foregår hele tiden,
betyr imidlertid
ikke at vitenska-
pen har noen klar
forståelse av hva som foregår når vi
lærer.
Boka
Læring – en introduksjon til per-
spektiver og metaforer
sikter ikke mot
å klargjøre hva læring innebærer. Den
begrenser seg til å beskrive hvordan en
innenfor vitenskapen har tenkt seg, og
delvis fortsatt tenker seg, at læring skjer.
Læring er et komplisert forsknings-
område. «[…] læring er vanskelig å
observere, [den er] ikke mulig å ta på.
Læring er ikke et fysisk objekt som en
kan peke på og plukke fra hverandre»
(side 33). Det er derfor avgjørende hvil-
ken innfallsvinkel forskerne går ut ifra
når de vil utforske fenomenet læring
vitenskapelig.
96
Bedre Skole nr. 4
■
2016