Bedre skole nr. 4 -2016

skulle også ha ansvaret for de samme

tjenestene i fengslene.

Langelid viser gjennom flere eksempel

hvordan det oppsto konflikter når det or-

dinære skoleverket overtok ansvaret for

fengselsundervisninga. Dette kom tydelig

til syne da opplæring i IKT ble iverksatt

rundt 2000, og spørsmålet om fangenes

tilgang til internett ble aktualisert, med

pedagogikkens humane menneskesyn

på den ene side, og fengselsvesenets

kontrollbehov på den andre.

Arbeidsgrupper i stedet for handling

Videre går Langelid inn i forholdet mel-

lom Stortinget og byråkratiet i departe-

mentene, og synliggjør at departemen-

tene ikke alltid har fulgt opp Stortingets

vedtak. Byråkratiet har, ifølge Langelid,

både handlet på tvers av Stortingets

intensjoner og vist manglende engasje-

ment til å følge opp vedtak, når vedtak

først blir gjort. Etter å ha vist hvordan et

viktig kriminalomsorgstiltak endte opp

med at nok ei arbeidsgruppe ble ned-

satt, er Langelid krass i sine konklusjon:

«Samfunnet blir mindre trygt fordi dei

politiske styresmaktene og byråkratiet

ikkje tar kunnskap, utgreiingar og for-

sking på alvor. Kor mange liv skal gå tapt

gjennom arbeidet i arbeidsgruppe etter

arbeidsgruppe?»

Om man skulle etterlyse noe i Lan-

gelids bok, måtte det være et innblikk i

selve den pedagogiske hverdagen i feng-

selsundervisninga. Mange fanger sliter

med psykiske problem og har mangelfull

skolegang, hvordan har man i fengsels-

skolen forholdt seg til disse utfordrin-

gene på det metodiske, didaktiske plan?

Fengselsundervisningas innhold og form

har trolig vært, og er, gjenstand for faglig

diskusjon og metodisk utprøving blant

de som står midt i skolehverdagen. Her

kunne sikkert skoleverket utenfor fengs-

lene ha noe å lære. Når det er sagt, må

det understrekes at

Bot og bedring

favner

vidt tematisk, og derfor burde være av

interesse ikke bare for ansatte i fengsels-

vesenet og skoleverket, men for alle med

interesse for historie og samfunnsliv,

herunder også politikere og byråkrater.

Om da ikke disse først må nedsette ei

arbeidsgruppe ...

Den vanskelige løslatelsen

Avslutningsvis kommer Langelid med

et lite hjertesukk når han karakteriserer

oppfølgingsarbeidet etter endt soning

som «puslete». Politikere og byråkrater

i 2015, sier han, tar ikke inn over seg

Strafanstaltkommisjonen av 1841’s ord

om ikke å «Forlade Fangen i det kritiske

Øyeblik, han derfra løslates.» Her som i

Bot og bedring

generelt viser Langelid at

hans lojalitet ligger hos de innsatte, de

som gjennom utdanning kan skaffe seg

verktøy til å mestre og endre framtida.

Anna Sethne

Willy Aagre

Folkeopplyseren

Anna Sethne og den norske

reformpedagogikken

Fagbokforlaget

244 sider

per

garmannslund

førstelektor

universitetet

i agder

Denne

boken

gir oss en reise

gjennom en viktig

del av norsk sko-

lehistorie, først

og fremst ved

å tegne et bilde

pedagogen

og skolelederen

Anna Sethne, men også av den norske

reformpedagogikken.

Anna Sethne, opprinnelig Anna Cath-

rine Johannesen, ble født i Drammen i

1872, og vokste opp i fattige kår sammen

med sin mor som var eneforsørger. På

skolen utmerket hun seg tidlig og ble

beste konfirmant i sitt kull da hun sto for

presten i Bragernes kirke i 1887. Hun flyt-

tet til Kristiania for å gjennomføre lære-

rinneutdanningen der i årene 1889 – 1891.

Overlærer ved Sagene skole

I 1919 ble Anna Sethne overlærer ved

Sagene skole, en skole med over 1700

elever i en arbeiderklassedominert sko-

lekrets på østsiden av Akerselva. Her

møtte hun blant andre Anna Rogstad,

som allerede den gang var en forkjem-

per for kvinners rettigheter, og som også

ledet landets største og mest aktive in-

teresseforening for pedagoger, Kristiania

lærerinneforening.

Anna Sethne arbeidet hardt for at

hennes elever skulle kunne oppleve det

sammen som hun selv hadde opplevd,

nemlig at skolen for mange fattige arbei-

derbarn ble veien ut av fattigdommen.

Helga Eng bidro til å styrke hennes in-

teresse for fagpedagogiske problemstil-

linger. Eng disputerte med en avhandling

som handlet om barns begrepsforståelse

i 1913. Her viste hun blant annet til John

Deweys tenkning og la vekt på betydnin-

gen av «å lære gjennom handling».

Reformpedagogikken

Sethnes bevisste endrings- og utviklings-

arbeid på sin egen skole, også inspirert av

Georg Kerschensteiners banebrytende

arbeid i Tyskland, ble avgjørende for hen-

nes inntreden i den

internasjonale

reform-

pedagogiske bevegelsen. Hun etablerte

landets første lesestue på Sagene skole i

1922. I tråd med Sethnes ønsker ble gan-

gene på et nybygg utstyrt med montre

der barnas formingsarbeider ble utstilt, og

hvor sandkassene hadde en sentral plass i

klasserommene. Det tverrfaglige fagområ-

det

hjemstedslære

fikk en nøkkelrolle i de

første årene, og sentralt i fagets ideologi

var nær kjennskap til stedets geografi,

dets flora samt de lokale arbeidsplassene

Bedre Skole nr. 4

■

2016