80 / 100
Til Norges lærere:
tør å prøve!
■■
av
ingrid a
.
valseth
(17)
En skoleelev forteller om sine erfaringer fra sitt første år
i videregående med en lærer som tør å eksperimentere med
undervisningen. Hvorfor er det så få andre som gjør dette, når
det gjør skoledagen så mye mer spennende?
Det er godt kjent at mange klager på
norske skoler, men det går ikke på
mobbing slik det gjorde tidligere. Nå
dreier det seg om at det er for mange
prøver, for lite fokus på personlig
utvikling og for mye fokus på karak-
terer. Det har i det siste vært utallige
tekster fra jenter som er lei av kropps-
press, av å være toppkarakterstuden-
ter og av å «måtte være» perfekt. Det
har vært fokus på det som ligger bak
depresjonen, utmattelsen og det å
ikke orke å gå på skolen. Dette er et
steg i riktig retning, men jeg mener at
de fleste lærere må gjøre mer, blant
annet gjennom å involvere seg mer
i elevene, gjøre skolehverdagen mer
variert og mindre fragmentert, og
dermed mindre tung.
Misforstå meg rett: det er selvføl-
gelig utrolig mange flinke lærere i
dette landet, og hver enkelt elev set-
ter jo spesielt stor pris på noen lærere
fremfor andre. Det jeg tror dagens
lærere sliter med, er at de føler seg
knyttet til tradisjoner. Tradisjoner
kan selvsagt være bra, men de har
også sine følger. De holder verdiene
til den norske skolekulturen i balanse,
men de gjør at lærerne er låst fast i en
posisjon der de verken tør å prøve noe
nytt eller høre på andres ideer om å
prøve noe nytt.
En spesielt god lærer
Dette skoleåret har jeg vært velsig-
net med utrolig gode lærere. Noen
bedre enn andre, og noen som ikke
kan måle seg med resten. Jeg skriver
ikke dette for å klage på de lærerne
som ikke kom seg til toppen av lista
mi, men for å fremheve spesielt den
ene som skilte seg ut. Denne læreren
har ikke bare vært nyskapende i sin
rolle, men også vært mottakelig for
kritikk, tatt våre ideer på alvor og
vært forståelsesfull i situasjoner der
ting ikke gikk helt som planlagt. Det
denne læreren har utført av under-
visning i norsk, har gjort meg til en
mye bedre skriver – og også en bedre
samfunnsborger. Jeg reflekterer mye
mer over alt jeg ser, leser og hører,
og er i mye større grad kildekritisk.
Når jeg oppsummerer dette skoleå-
ret og norskfaget, ser jeg hvor variert
og nyskapende undervisning denne
norsklæreren har gitt oss – jeg har
aldri har vært med på lignende. Det
har vært rart, men også spennende
og gøy. Det har fått meg til å tenke
over mine egne meninger, om hva jeg
egentlig
synes, uten å ta hensyn til hva
alle andre synes.
Anonym retting
Noe av det som har påvirket
undervisningen i dette faget mest,
har vært at læreren har praktisert
anonym retting. Det høres nok veldig
skummelt ut for mange lærere, rett
og slett fordi det er ukjent. Jeg har
aldri hatt en lærer før som har gjort
det, og det er ganske lite praktisert
her i landet. Etter min mening er
dette genialt, hvorfor gjør ikke alle
lærere dette? Det skal jo ikke gjøres
forskjell mellom elev og elev; gutt og
jente; flink og dårlig, rettingen skal jo
i praksis være den samme. Jeg tviler
på at noen lærer kan nekte for at de
en eller annen gang har gitt en elev
en ufortjent god eller dårlig karakter,
basert på hvem eleven er. Når en lærer
ser navnet som står skrevet i hjørnet
på prøven eller innleveringen, vil læ-
rerens holdning bli påvirket, ubevisst
eller ikke.
Nå er det jo selvfølgelig sånn at
ikke alle lærere favoriserer, men de
aller fleste gjør det, uten å tenke over
det. Anonym retting er heller ikke
særlig vanskelig å gjennomføre, da de
fleste læringsplattformer allerede er
programmert slik at anonym retting
er mulig å gjennomføre på datamas-
kin. En annen bra ting med dette opp-
legget er at elevene vet at de fortjener
karakteren de får.
Du som er lærer, tenker sikkert at
dette eksperimentet kan gå galt. Ja,
det
kan
gå galt, på samme måte som
med alle eksperimenter. Det kan
også gå bra, slik det etter min me-
ning gjorde i vår klasse. Hvorfor ikke
ta sjansen, det er jo ikke
så
vanskelig å
80
Bedre Skole nr. 4
■
2016