79 / 100
ut i et massivt nei fra medlemmene til det fram-
forhandlede forslaget, ble Fafo bedt om å se på
årsaker til avstanden mellom grunnplanet og
sentralt nivå. Fafo-forskerne skulle også gi retning
på Utdanningsforbundets arbeid framover etter at
organisasjonens styrende organer så kraftig hadde
feilberegnet medlemsmassens holdninger til det
framforhandlede forslaget til ny arbeidstidsavtale
for lærerne våren 2014.
Fafo ble i tillegg bedt om å undersøke hvordan
ledermedlemmer vurderte sitt medlemskap i Ut-
danningsforbundet, og i hvilken grad de hadde
arenaer og kanaler der spørsmål knyttet til pro-
fesjon, lederrolle og lønnsog arbeidsvilkår ble
diskutert.
Dette arbeidet ble samlet og utgitt i Fafo-
rapporten
Se og bli sett
(2015).
Ifølge rapporten ser det ut til at skolelederne
velger å ikke delta på klubbmøter dels fordi klub-
ben som oftest tar opp saker som etterpå skal
drøftes mellom rektor og tillitsvalgt – dels fordi
det lett oppstår friksjon mellom klubbmedlemmer
og rektor. Funnet kan være et signal om at det
er en uavklart forståelse mellom skolelederne og
lærerne om hvordan lojaliteten til elevenes beste
forankres. Det kan også tyde på at det på noen
skoler fortsatt ikke er kultur for at rektor deltar
når profesjonsfaglige saker skal drøftes i klubben.
Ved å ta på alvor det oppfølgingsansvaret som
Stortingets behandling av Stortingsmelding 28
Fag – Fordypning – Forståelse – En fornyelse av
Kunnskapsløftet
legger på lærerprofesjonen, og
bruke den profesjonsetiske plattformen, kan man
gjøre noe med dette.
Undersøkelsen tyder oppløftende nok på at
skolelederne engasjerer seg sterkt i profesjonsfag-
lige spørsmål. I vurdering av områder å bygge opp
skoleledernes og lærernes profesjonsetiske ståsted
på, og å bygge et sterkt profesjonsfellesskap på
skolen på, der det underveis er gode meningsbryt-
ninger i drøfting og utvikling av felles lojalitetsfor-
ståelse, er trolig profesjonsfaglige spørsmål den
viktigste veien å gå for å lykkes med det.
Konklusjon
Det fornyede samfunnsmandatet i Fremtidens
skole, der profesjonsperspektivene forhåpent-
ligvis kommer til å bli viktigere enn de politiske
perspektivene, bør tolkes og forankres i den pro-
fesjonsetiske plattformens utdanningspolitiske
dimensjon, av hensyn til elevenes beste, av hensyn
til profesjonsfellesskapet, og av hensyn til lærer-
profesjonens status.
Lojaliteten til
elevens beste
er essensiell for
lærerprofesjonens integritet. Integriteten er av-
gjørende for skoleledernes og lærernes bygging av
tillit i samfunnet, og for utviklingen av fremtidens
skole. Lojalitetsforståelsen og lojalitetspraksisen
hos skolelederne og lærerne blir dermed en nøk-
kelfaktor for å lykkes med å følge opp det fornyede
samfunnsmandatet i Framtidens skole.
NOTER
1 Denne artikkelen skal ikke dreie seg om kommersielle
aktører, selv om de øker i antall, gjør seg stadig mer gjel-
dende og definitivt er svært opptatt av å definere hva som
er elevenes beste.
litteratur
Afdal, H., Afdal, G., Anker, T., Johannesen, J., Schjetne, E.
(2015).
Etikk i profesjonell praksis: Et følgeforskningsprosjekt knyttet til Utdan-
ningsforbundets implementering av Lærerprofesjonens etiske plattform,
Halden: Høgskolen i Østfold.
Jesnes, K., Nergaard, K., Steen, J.R., Trygstad, S.C.
(2015). Se og bli
sett. En undersøkelse blant Utdanningsforbundets medlemmer Oslo: Fafo.
Kommunes interesseorganisasjon
(2009). Sluttrapporten, Hvordan
lykkes som skoleeier? Om kommuner og fylkeskommuners arbeid for a øke
elevenes læringsutbytte, Oslo: Kommunenes interesseorganisasjon.
Kommunes interesseorganisasjon og Kunnskapsdepartementet
(2013). Den gode skoleeier. Kommunalt og fylkeskommunalt skoleeierpro-
gram for læring, medskaping og resultater, Oslo: Kommunenes interesseor-
ganisasjon og Kunnskapsdepartementet
Kommunenes interesseorganisasjon og Utdanningsdirektoratet
(2007). Veileder om kravet til skoleeiers «forsvarlige system» i henhold til
opplæringslovens paragraf 13-10 Oslo: KS og Udir
Kunnskapsdepartementet
. Opplæringsloven.
Kunnskapsdepartementet
. Forskrift til opplæringsloven.
Utdanningsdirektoratet
(2015). Ledelse i skolen. Krav og forventninger
til en rektor Oslo: Utdanningsdirektoratet.
Utdanningsforbundet
(2012). Lærerprofesjonens etiske plattform. (2012).
Oslo: Utdanningsforbundet.
Øyvind Sørreime
har over 20 år bak seg som rektor
i Stavangerskolen. Sørreime var medlem i Utdan-
ningsdirektoratets eksterne rådgivingsgruppe for
den nasjonale satsingen Vurdering for læring. Han
tok mastergrad i utdanningsledelse ved UiO. Satt
som sentralstyremedlem i Utdanningsforbundet og
var leder for organisasjonens utdanningspolitiske
utvalg. Har gjennom enkeltpersonforetaket Ledelse
og Læring oppdrag på høyskoler, og skriver fagartikler
om profesjonsutvikling og skoleutvikling.
Bedre Skole nr. 4
■
2016
79