68 / 100
Lost opportunities
Noen tanker om tapte muligheter i dagens
engelskundervisning
■■
av glenn ole hellekjær
Denne artikkelen
er en del av en serie
der aktuell didak-
tikkforskning for
skolefaget engelsk
presenteres.
Mange elever blir passive fordi de ikke ser sammenhengen mellom engelsken
de har lært og bruker i fritiden og det man holder på med i skolen. Skolen sløser
med mulighetene dersom den ikke i større grad tar utgangspunkt i elevenes ofte
imponerende engelskferdigheter.
Tar dagens engelskundervisning utgangspunkt i
norske elevers ofte imponerende engelskferdig-
heter, ferdigheter de har tilegnet seg fra media, in-
ternett og interaktive, engelskspråklige dataspill?
Hvor mange er det som mister motivasjonen av
språklig lite ambisiøse lærebøker og undervisning
som følger «same procedure as every year»? Som
lærerutdanner har jeg ofte sett hvordan engelsk-
undervisningen bare i liten grad utfordrer de dyk-
tige, men forståelig nok uengasjerte elevene i klas-
serommet. Dessuten tyder mine forskningsdata
på at dagens engelske programfag ikke lykkes i å
bedre elevenes leseferdigheter – noe jeg tillegger
manglende variasjon i innholdet og manglende
utfordringer i undervisningen (Hellekjær, 2012a,
2012b).
Mange lærere er utvilsomt oppmerksomme
på denne situasjonen og løser utfordringen med
glans. Men det kan være tungt å legge om under-
visningen hvis man er alene om det, ikke minst
hvis man må gjøre det til tross for strukturelle
utfordringer som lite krevende lærebøker eller
manglende oppmerksomhet omkring problemet
hos kolleger og skoleledelse. Uansett er dette en
situasjon som bør diskuteres av engelsklærere og
lærerutdannere, og med denne artikkelen håper
jeg å få debatten i gang.
Et språkterreng i endring
I en ny studie som sammenlignet leseferdighetene
på norsk og engelsk til 11 331 Vg1-elever, dukket
det uventet opp en ny og ganske spesiell gruppe
elever. Det dreide seg om 463 elever (4.5 % av
utvalget) som var blant de beste leserne på en-
gelsk, samtidig som de var blant de aller svakeste
på norsk (Brevik 2016). Like uventet viste det seg
at flesteparten av disse var gutter, med 40 prosent
på yrkesfag og 26 prosent på studiespesialiserende.
De langt færre jentene fordelte seg nesten likt mel-
lom studieretningene med henholdsvis 18 prosent
og 16 prosent. I oppfølgende intervjuer med fem
gutter med tilsvarende leseferdigheter ved en yr-
kesfaglig videregående skole fant Brevik (2016) at
disse for det meste var gamere som kunne spille
interaktive og språklig krevende spill som World
of Warcraft i flere timer daglig. Dessuten foregikk
flesteparten av de øvrige fritidsaktivitetene deres
på engelsk, fra lesing av tegneserier og fagtekster
til lytting til musikk. Disse elevene snakket alle
norsk hjemme og gjorde leksene sine på norsk,
men tilbrakte stort sett fritiden sin i en engelsk-
språklig verden.
At en slik gruppe dukker opp, er kanskje uunn-
gåelig. Engelskundervisningen i Norge regnes i
dag som en stor suksess (Simensen, 2010), norske
Bedre Skole nr. 4
■
2016
68