Bedre skole nr. 2 -2016

Om å ta ansvar – og gi ansvar

■■

tekst og

foto

tore

brøyn

Fremtidens skole er en skole som tenker helhet rundt arbeidsmiljø

og elevenes læringsmiljø. En moderne lærende organisasjon er en

organisasjon som våger å prøve og feile – og ikke minst, husker

hva den har prøvd og hvor den har feilet.

I 2007 befant Tormod Korpås seg på

et motell i USA der han leste noen

aviser om de store brannene de hadde

hatt i California den siste tiden. Gu-

vernør og tidligere actionskuespiller

Arnold Schwarzenegger ble intervju-

et, og det var tydelig at journalisten

ville ha ham til å si at de føderale myn-

dighetene ikke hadde tatt sitt ansvar

og gjort nok, tilsvarende ved flomka-

tastrofen i New Orleans. Men Schwar-

zenegger var ikke med på notene: «I

can’t blame the president», sa han,

og forklarte at hvis han la skylda på

sine overordnede, så ville de som var

under ham gjøre de samme. Slik ville

hele systemet korrumperes og ingen

vil ta ansvar for noe som helst.

– Jeg hadde aldri trodd at Arnold

Schwarzenegger skulle bli min in-

spirasjon, men akkurat her traff han

på noe vesentlig innenfor kulturen

i organisasjoner. Lederens handlin-

ger viser hva det er tillatt å gjøre i

organisasjonen. For en leder gjelder

ikke maksimen «du skal gjøre mot

andre det du vil at andre skal gjøre

mot deg», snarere «du skal gjøre mot

andre det du vil at de skal gjøre mot

hverandre», sier Korpås.

Da Ludvigsenutvalget ble nedsatt i

2013 for å utrede fremtidens skole, var

det mange som reagerte på at utval-

get manglet personer som hadde sitt

daglige virke i skolen. Tormod Korpås

var rektor ved St. Olav videregående

skole i Sarpsborg, og kom til å bli den

eneste med skolebakgrunn som arbei-

det i utvalget gjennom hele perioden.

I dag er han leder av Utdanningsfor-

bundets sentrale lederråd.

Ludvigsenutvalget

Hvordan opplevde du arbeidet i Lud-

vigsenutvalget?

– Min rolle i Ludvigsenutvalget ble

ofte å realitetsorientere. Jeg kunne for

eksempel si: «det du foreslår der, det

har vi allerede gjort i norsk skole i ti

år nå». Mange har ikke sett den for-

midable utviklingen som har skjedd i

skolen de siste årene, folk har en ten-

dens til å tro at skolen er omtrent slik

den var da de gikk der selv. Men bare

de ti siste årene har skolen forandret

seg til å bli noe helt annet enn den

var. Det ene er hvordan skoleledelsen

har fått tydeligere ansvar for elevenes

læring. Tidligere var dette sett på som

lærerens ansvar. Et annet eksempel er

arbeidsformene i skolen. Lærere deler

i dag klassene mellom seg, de bruker

store og små grupper, de reflekterer

og planlegger sammen.

Kjepphester

Hvilke saker jobbet du spesielt med å få

g jennom i Ludvigsenutvalget?

– En av mine kjepphester er

at arbeidsmiljøet til de ansatte og

læringsmiljøet til elevene er tett knyt-

tet sammen. For å skape et trygt og

godt læringsmiljø må ledelsen også

arbeide for at alle ansatte føler seg

verdsatt og respektert – at de gleder

seg til å dra på jobb – hver dag. Det

betyr for eksempel at måten vi omgås

kantinepersonale og vaktmester i siste

instans vil ha betydning for elevenes

læringsmiljø.

Fikk du g jennomslag for dette?

–

Det å se arbeidsmiljø og lærings-

miljø i sammenheng kom til å prege

utredningen, men ikke i den grad jeg

hadde ønsket. Når man bruker ord

som «støtte» og «tydelig ledelse», så

refererer dette egentlig til arbeidsmil-

jøet, men det kunne vært mer ekspli-

sitt både i Ludvigsenutvalgets rapport

og i stortingsmeldingen. Jeg arbeidet

for øvrig for at ledelse skulle behandles

i et eget kapittel, men slik ble det ikke.

Det som angår ledelse er i stedet spredt

rundt under de ulike emnene.

Hvilke øvrige kjepphester hadde du?

– Jeg var opptatt av stofftrengselen

i skolen. Fagene har blitt så omfangs-

rike at elever og lærere ikke har tid til

å fordype seg i viktige temaer av frykt

for å ikke rekke gjennom alt. Jeg øn-

sket derfor å bidra til en revidering av

fagenes omfang og bredde. Dessuten

synes jeg at dagens skolefag i for liten

grad oppfordrer til tverrfaglighet. Jeg

var en av de få i utvalget sommente det

gamle O-faget fungerte godt og gjerne

kunne gjeninnføres i en ny form. Her

hadde man anledning til å undersøke

et emne grundig og med metoder fra

både samfunnsfaglige og naturfaglige

disipliner. En siste kjepphest var å

PÅ REKTORS KONTOR

Bedre Skole nr. 2

■

2016