Table of Contents Table of Contents
Previous Page  65 / 100 Next Page
Information
Show Menu
Previous Page 65 / 100 Next Page
Page Background

har inkludert spørreundersøkelse, intervjuer og

observasjoner. Resultatet ble utgitt i en rapport,

ferdigstilt i juni 2015 (Afdal, H.

m.fl.

2015). I denne

artikkelen vil vi presentere læreres forståelse og

refleksjoner om Plattformen spesielt og profe-

sjonsetikk generelt. Artikkelen vil kun ta for seg

de deler av materialet som omhandler lærere, det

vil si lærersvarene på spørreundersøkelsen og fem

gruppeintervjuer med lærere på skoler spredt rundt

i landet.

Plattformen er viktig, men brukes ulikt

Plattformen er stort sett kjent blant lærerne i un-

dersøkelsen, men det er stor forskjell på i hvilken

grad de kjenner den. På noen skoler ser det ut til

at Plattformen mest av alt er en plakat som pyn-

ter opp på personalrommet. Andre skoler bruker

Plattformen aktivt som en del av arbeidet med

pedagogisk utvikling. Flere av de skolene der

Plattformen er satt på agendaen, bruker Utdan-

ningsforbundets tilleggsmateriell som diskusjons-

grunnlag blant personalet. Det er spesielt caser

som omhandler etiske dilemmaer som er tatt i

bruk (se Utdanningsforbundet).

Det er stor enighet om både verdien av og inn-

holdet i Plattformen. Av de lærerne som svarte

på spørreundersøkelsen, var det bare én prosent

som mente at det ikke er viktig med et slikt fel-

les profesjonsetisk grunnlag. Dette bekreftes i

lærerintervjuene hvor en typisk kommentar er

at Plattformen « ... har satt ord på det viktige.»

Det er med andre ord liten eller ingen motstand

mot Plattformen. Imidlertid oppfatter de fleste

innholdet i den som selvsagt. Selv om innholdet

ikke ser ut til å utfordre den profesjonsetiske for-

ståelse, betyr ikke det at lærerne mener at den er

overflødig. Tvert imot beskrives Plattformen som

en drahjelp i arbeidet med profesjonsetikken.

Motstand mot Plattformen

På en av de skolene som har jobbet aktivt med

Plattformen, har det imidlertid vært noe mot-

stand. Enkelte lærere har hevdet at dette arbeidet

har de jo alltid holdt på med og at det ikke er noe

nytt i Plattformen. I en artikkel om Plattformen

skriver Ohnstad (2014) at den ved første raske

lesning vil gi inntrykk av det selvsagte, men at en

dypere lesning og analyse av Plattformen får opp

dilemmaer og vanskelige profesjonsetiske valg.

Dette ser ut til å stemme med lærerintervjuene der

vi ser størst motstand i de skolene som har begynt

arbeidet med Plattformen, men er på et ganske

tidlig stadium av implementeringen.

Ledelsen må med

Hva er det som gjør at arbeidet med Plattformen

lykkes bedre på enkelte skoler enn andre? En av

lærerne sier at det finnes et enkelt svar på dette

spørsmålet. Ledelsen må med. Det å ikke ha med

ledelsen i et slikt utviklingsarbeid er, ifølge denne

læreren, som å «pisse i motvind, eller krangle

med kvinnfolk.» Uttalelsen hans stemmer godt

med det inntrykket vi har fra de andre skolene.

På en av de skolene som var veldig aktive, ble

det et rektorbytte underveis og prosessen med

Plattformen ble mer eller mindre lagt på is. Det

er imidlertid en annen person som sammen med

ledelsen er sentral for implementeringen, nemlig

tillitsvalgte. Der samarbeidet mellom ledelse og

tillitsvalgte har fungert godt og de har dratt proses-

sen sammen, har de også kommet lengst i arbeidet

med Plattformen.

Lite opptatt av varsling

Det ser ut til at arbeidet med Plattformen på

de ulike skolene stort sett starter med punktet

om lærerprofesjonens grunnleggende verdier

(se Utdanningsforbundet). I tillegg er de svært

opptatt av det etiske ansvaret i møte med elever.

Den delen av Plattformen som omhandler lærer-

profesjonens etiske ansvar på arbeidsplassen og

i forholdet til kollegaer, er langt mindre belyst.

Dette gjelder spesielt punktet som nevner varsling

som i Plattformen formuleres som at profesjonen

« … tar ansvar for å varsle når rammevilkår skaper

faglig og etisk uforsvarlige tilstander». Ingen av

lærerne tar dette opp i gruppeintervjuene, og når

vi spør, avvises stort sett muligheten for å varsle.

Dette viser seg i lærernes sterke lojalitet til ar-

beidsgiver. Dersom ledelsen innfører tidkrevende

arbeid som ikke gagner elevene, vil de aller fleste

lærere gjennomføre arbeidet likevel, sier de. En av

Bedre Skole nr. 2

2016

65