Bedre skole nr. 2 -2016

65 / 100

har inkludert spørreundersøkelse, intervjuer og
observasjoner. Resultatet ble utgitt i en rapport,
ferdigstilt i juni 2015 (Afdal, H. 2015). I denne
artikkelen vil vi presentere læreres forståelse og
refleksjoner om Plattformen spesielt og profe-
sjonsetikk generelt. Artikkelen vil kun ta for seg
de deler av materialet som omhandler lærere, det
vil si lærersvarene på spørreundersøkelsen og fem
gruppeintervjuer med lærere på skoler spredt rundt
i landet.
Plattformen er viktig, men brukes ulikt
Plattformen er stort sett kjent blant lærerne i un-
dersøkelsen, men det er stor forskjell på i hvilken
grad de kjenner den. På noen skoler ser det ut til
at Plattformen mest av alt er en plakat som pyn-
ter opp på personalrommet. Andre skoler bruker
Plattformen aktivt som en del av arbeidet med
pedagogisk utvikling. Flere av de skolene der
Plattformen er satt på agendaen, bruker Utdan-
ningsforbundets tilleggsmateriell som diskusjons-
grunnlag blant personalet. Det er spesielt caser
som omhandler etiske dilemmaer som er tatt i
bruk (se Utdanningsforbundet).
Det er stor enighet om både verdien av og inn-
holdet i Plattformen. Av de lærerne som svarte
på spørreundersøkelsen, var det bare én prosent
som mente at det ikke er viktig med et slikt fel-
les profesjonsetisk grunnlag. Dette bekreftes i
lærerintervjuene hvor en typisk kommentar er
at Plattformen « ... har satt ord på det viktige.»
Det er med andre ord liten eller ingen motstand
mot Plattformen. Imidlertid oppfatter de fleste
innholdet i den som selvsagt. Selv om innholdet
ikke ser ut til å utfordre den profesjonsetiske for-
ståelse, betyr ikke det at lærerne mener at den er
overflødig. Tvert imot beskrives Plattformen som
en drahjelp i arbeidet med profesjonsetikken.
Motstand mot Plattformen
På en av de skolene som har jobbet aktivt med
Plattformen, har det imidlertid vært noe mot-
stand. Enkelte lærere har hevdet at dette arbeidet
har de jo alltid holdt på med og at det ikke er noe
nytt i Plattformen. I en artikkel om Plattformen
skriver Ohnstad (2014) at den ved første raske
lesning vil gi inntrykk av det selvsagte, men at en
dypere lesning og analyse av Plattformen får opp
dilemmaer og vanskelige profesjonsetiske valg.
Dette ser ut til å stemme med lærerintervjuene der
vi ser størst motstand i de skolene som har begynt
arbeidet med Plattformen, men er på et ganske
tidlig stadium av implementeringen.
Ledelsen må med
Hva er det som gjør at arbeidet med Plattformen
lykkes bedre på enkelte skoler enn andre? En av
lærerne sier at det finnes et enkelt svar på dette
spørsmålet. Ledelsen må med. Det å ikke ha med
ledelsen i et slikt utviklingsarbeid er, ifølge denne
læreren, som å «pisse i motvind, eller krangle
med kvinnfolk.» Uttalelsen hans stemmer godt
med det inntrykket vi har fra de andre skolene.
På en av de skolene som var veldig aktive, ble
det et rektorbytte underveis og prosessen med
Plattformen ble mer eller mindre lagt på is. Det
er imidlertid en annen person som sammen med
ledelsen er sentral for implementeringen, nemlig
tillitsvalgte. Der samarbeidet mellom ledelse og
tillitsvalgte har fungert godt og de har dratt proses-
sen sammen, har de også kommet lengst i arbeidet
med Plattformen.
Lite opptatt av varsling
Det ser ut til at arbeidet med Plattformen på
de ulike skolene stort sett starter med punktet
om lærerprofesjonens grunnleggende verdier
(se Utdanningsforbundet). I tillegg er de svært
opptatt av det etiske ansvaret i møte med elever.
Den delen av Plattformen som omhandler lærer-
profesjonens etiske ansvar på arbeidsplassen og
i forholdet til kollegaer, er langt mindre belyst.
Dette gjelder spesielt punktet som nevner varsling
som i Plattformen formuleres som at profesjonen
« … tar ansvar for å varsle når rammevilkår skaper
faglig og etisk uforsvarlige tilstander». Ingen av
lærerne tar dette opp i gruppeintervjuene, og når
vi spør, avvises stort sett muligheten for å varsle.
Dette viser seg i lærernes sterke lojalitet til ar-
beidsgiver. Dersom ledelsen innfører tidkrevende
arbeid som ikke gagner elevene, vil de aller fleste
lærere gjennomføre arbeidet likevel, sier de. En av
Bedre Skole nr. 2 ■ 2016 65