Bedre skole nr. 2 -2016

Lærere er opptatt av profesjonsetikk, men mangler ofte et profesjonelt språk for etiske

problemstillinger. Det kan føre til at det blir vanskelig å føre gode diskusjoner innad

i et kollegium om saker som innebærer profesjonsetiske vurderinger og som krever

praktiske løsninger. En forskergruppe har undersøkt hvordan Lærerprofesjonens

etiske plattform fungerer i praksis.

I 2009 startet Utdanningsforbundet arbeidet med å

utvikle en felles etikk for lærerprofesjonen. Resulta-

tet ble lansert i 2012 som Lærerprofesjonens etiske

plattform (heretter Plattformen). Plattformen er et

kortfattet dokument som legger vekt på profesjo-

nens grunnleggende verdier og etiske ansvar (se

Utdanningsforbundet 2012). Plattformen er ment

å være et samlende dokument for barnehagelærere,

lærere og ledere i barnehage og skole uavhengig av

fagforeningstilknytning (Afdal, H. 2014).

Utdanningsforbundet har fra starten av vært

opptatt av at Plattformen ikke må sees på som

et mål i seg selv, men snarere som et middel for

fremme av profesjonsetikken. For at Plattformen

skal virke, må den tas i bruk. Dette poenget har ført

til at Utdanningsforbundet både har samarbeidet

med ulike skoler (pilotskoler) om implemente-

ringen av Plattformen, og at de har finansiert et

følgeforskningsprosjekt. Forskergruppen EtiPP

(Etikk i profesjonell praksis) fikk tildelingen og har

undersøkt hvordan og i hvilken grad Plattformen

brukes, samt hvilken forståelse av profesjonsetikk

som finnes blant lærere, barnehagelærere, ledere,

pedagogikklærere og studenter i barnehage- og

grunnskolelærerutdanninger og hos Utdannings-

forbundet. Det har vært et omfattende prosjekt som

Et språk for etikk:

Læreres profesjonsetiske

forståelser og praksis

■■

trine anker

hilde afdal

nina

johannesen

espen

schjetne og geir afdal

Illustrasjonsfoto: fotolia.com

Bedre Skole nr. 2

■

2016