70 / 100
med skrivingen i klasserommet? Hvilke deler av
repertoaret drar hun veksler på der?
En skriveoppgave i norskfaget
Eksemplet som jeg skal konsentrere meg om her
er manuset til et hørespill som Bahar skrev med
to klassekamerater, en elev med irakisk bakgrunn
og en med bakgrunn fra Litauen. De skulle ta
utgangspunkt enten i et bilde eller et dikt som
læreren hadde lagt ved oppgaven. Elevene valgte
et bilde med en kvinne i hvit kjole og en tornado
i bakgrunnen. De kalte hørespillet for «Det siste
du vil se er et ansikt av kjærlighet». Kort fortalt er
manuset en kjærlighetshistorie mellom Gabrielle
og Fernando. Fernando har vært ute og reist og
vender tilbake til landsbyen hvor Gabrielle bor.
Det blir et gledelig gjensyn, og de bestemmer seg
for å gifte seg. Så tar fortellingen en dramatisk
vending. Det kommer en orkan som bortfører
Fernando, og Gabrielle blir igjen trist og forlatt.
Det er særlig to trekk ved fortellingen som jeg
vil gå inn på her, nemlig ungdommenes bruk av
poesi og flere språk i dialogen mellom Fernando
og Gabrielle.
Poesi i dialogen
La oss se på manuset i diktform først. Elevene har
skrevet om at Fernando har vendt tilbake og han
uttrykker kjærligheten sin for Gabrielle på følgen-
de måte. ( Jeg har ikke gjort endringer i utdragene,
verken når det gjelder språk eller utforming):
Fernando:
I dine øyne
er jeg fortapt
Fortapt av all ømheten
som stråler ut
legger seg rundt meg
I dine øyne
er jeg blendet
Blendet av all kjærligheten
som lyser sterkt
imot meg
Gabrielle:
Slår
Og slår
50–70 slag pr minutt
Bløder og bløder, g jennom sorgen.
Kroppen stopper, når du stopper.
Jeg ble fascinert av denne dialogen fordi det ikke
er vanlig i norsk ungdomslitteratur med slike litt
svulstige dialoger. Da jeg spurte Bahar hvordan
hun ble inspirert til å skrive manuset på diktform,
svarte hun følgende:
Slike historier og dikt er ganske vanlige i
afghanske og persiske romaner. Jeg husker dem
godt. Bestefar pleide å fortelle meg sånne histo-
rier, og jeg har lest dem på skole også. Hvis jeg
trengte hjelp med skolearbeid så hjalp han meg,
mesteparten var alltid å oversette og forklare
dikt og fortellinger på enklere måte. Jeg elsket
å få hans hjelp. Og så pleide han å lage dikt for
meg og sang den høyt.
Bahar drar veksler på tidligere lese- og høytles-
ningserfaringer fra tiden hun bodde i Afghanistan.
Hun sier ikke det her, men jeg vet at hun også ser
mye på Bollywood-filmer som har utstrakt bruk
av slike dialoger, og som kan være en annen in-
spirasjonskilde. Det viktige her er at Bahar drar
veksler på disse erfaringene i en ny kontekst, det
vil si en skriveoppgave i norskfaget, og dermed
skaper noe nytt, noe kreativt. Det kan også forstås
som et kritisk grep da elevene utfordrer kanskje
vår forventning om hvordan dialogen mellom to
personer i et hørespill foregår (det vil si, ikke som
poesi), Selv om diktene er skrevet på norsk, vil jeg
kalle det Bahar gjør for transspråking fordi hun
drar veksler på erfaringer som hun hadde på dari,
en praksis som hun overfører og bearbeider fra
den afghanske til den norske konteksten.
Flerspråklige dialoger
Hørespillkarakterene Fernando og Gabrielle ut-
trykker ikke bare sin kjærlighet gjennom poesi.
Som dialogen nedenfor viser, drar de også veksler
på flere språk:
Fernando:
«den dagen kom, den dagen vi har
ventet på lenge, den dagen
blir du min for alltid»
Gabrielle smiler med de fine hvite tenner.
og
sier « jeg har alltid drømt om
den dagen»
Fernando:
«jeg elsker deg, ana bahebek, dostet
darom, I love you, teiamo,
Bedre Skole nr. 2
■
2016
70