Table of Contents Table of Contents
Previous Page  70 / 100 Next Page
Information
Show Menu
Previous Page 70 / 100 Next Page
Page Background

med skrivingen i klasserommet? Hvilke deler av

repertoaret drar hun veksler på der?

En skriveoppgave i norskfaget

Eksemplet som jeg skal konsentrere meg om her

er manuset til et hørespill som Bahar skrev med

to klassekamerater, en elev med irakisk bakgrunn

og en med bakgrunn fra Litauen. De skulle ta

utgangspunkt enten i et bilde eller et dikt som

læreren hadde lagt ved oppgaven. Elevene valgte

et bilde med en kvinne i hvit kjole og en tornado

i bakgrunnen. De kalte hørespillet for «Det siste

du vil se er et ansikt av kjærlighet». Kort fortalt er

manuset en kjærlighetshistorie mellom Gabrielle

og Fernando. Fernando har vært ute og reist og

vender tilbake til landsbyen hvor Gabrielle bor.

Det blir et gledelig gjensyn, og de bestemmer seg

for å gifte seg. Så tar fortellingen en dramatisk

vending. Det kommer en orkan som bortfører

Fernando, og Gabrielle blir igjen trist og forlatt.

Det er særlig to trekk ved fortellingen som jeg

vil gå inn på her, nemlig ungdommenes bruk av

poesi og flere språk i dialogen mellom Fernando

og Gabrielle.

Poesi i dialogen

La oss se på manuset i diktform først. Elevene har

skrevet om at Fernando har vendt tilbake og han

uttrykker kjærligheten sin for Gabrielle på følgen-

de måte. ( Jeg har ikke gjort endringer i utdragene,

verken når det gjelder språk eller utforming):

Fernando:

I dine øyne

er jeg fortapt

Fortapt av all ømheten

som stråler ut

legger seg rundt meg

I dine øyne

er jeg blendet

Blendet av all kjærligheten

som lyser sterkt

imot meg

Gabrielle:

Slår

Og slår

50–70 slag pr minutt

Bløder og bløder, g jennom sorgen.

Kroppen stopper, når du stopper.

Jeg ble fascinert av denne dialogen fordi det ikke

er vanlig i norsk ungdomslitteratur med slike litt

svulstige dialoger. Da jeg spurte Bahar hvordan

hun ble inspirert til å skrive manuset på diktform,

svarte hun følgende:

Slike historier og dikt er ganske vanlige i

afghanske og persiske romaner. Jeg husker dem

godt. Bestefar pleide å fortelle meg sånne histo-

rier, og jeg har lest dem på skole også. Hvis jeg

trengte hjelp med skolearbeid så hjalp han meg,

mesteparten var alltid å oversette og forklare

dikt og fortellinger på enklere måte. Jeg elsket

å få hans hjelp. Og så pleide han å lage dikt for

meg og sang den høyt.

Bahar drar veksler på tidligere lese- og høytles-

ningserfaringer fra tiden hun bodde i Afghanistan.

Hun sier ikke det her, men jeg vet at hun også ser

mye på Bollywood-filmer som har utstrakt bruk

av slike dialoger, og som kan være en annen in-

spirasjonskilde. Det viktige her er at Bahar drar

veksler på disse erfaringene i en ny kontekst, det

vil si en skriveoppgave i norskfaget, og dermed

skaper noe nytt, noe kreativt. Det kan også forstås

som et kritisk grep da elevene utfordrer kanskje

vår forventning om hvordan dialogen mellom to

personer i et hørespill foregår (det vil si, ikke som

poesi), Selv om diktene er skrevet på norsk, vil jeg

kalle det Bahar gjør for transspråking fordi hun

drar veksler på erfaringer som hun hadde på dari,

en praksis som hun overfører og bearbeider fra

den afghanske til den norske konteksten.

Flerspråklige dialoger

Hørespillkarakterene Fernando og Gabrielle ut-

trykker ikke bare sin kjærlighet gjennom poesi.

Som dialogen nedenfor viser, drar de også veksler

på flere språk:

Fernando:

«den dagen kom, den dagen vi har

ventet på lenge, den dagen

blir du min for alltid»

Gabrielle smiler med de fine hvite tenner.

og

sier « jeg har alltid drømt om

den dagen»

Fernando:

«jeg elsker deg, ana bahebek, dostet

darom, I love you, teiamo,

Bedre Skole nr. 2

2016

70