71 / 100
Eg elsker deg og myliu tave»
Gabrielle:
«Ah, ah, Fernando»
Fernando:
«jeg vil ikke forlate deg mer. La oss
si til hele landsbyen, den
17. juni er bryllupet vårt»
Når vi ser nærmere på denne flerspråklige linja,
ser vi at replikken starter med bokmål, så arabisk,
dari, engelsk, spansk, nynorsk og litauisk. Ingen av
elevene kan spansk, men Bahar har lyst til å lære
seg det. Her ser vi hvordan elever bruker trans-
språking som et kreativt grep, samtidig som det
også er et kritisk grep, der de tar oppgjør med en
forståelse av at man kun skal bruke norsk i norsk-
faget. Når jeg studerer hennes Facebook-profil, er
den full av transspråklige praksiser, der hun kom-
muniserer med venner med ulike repertoarer. Her
viderefører og videreutvikler elevene denne prak-
sisen og bruker den som et litterært virkemiddel.
Lærerens respons
Det er også interessant å studere lærerens respons
på disse transspråklige og transnasjonale grepene.
I selve teksten setter hun merknad ved diktene
og skriver:
– Så vakker bruk av diktene! Dette er jo virkelig
romantisk.
Der hvor elevene bruker flere språk, skriver hun:
– Så fint å bli elska på så mange språk!
I sluttkommentaren skriver læreren:
– Dere har mange vakre bilder i hodet, som
dere formidler godt til teksten. Jeg liker at
dere blander inn poesi og at dere bruker flere
språk når Fernando sier at han elsker Gabrielle.
KREATIVT!
Læreren anerkjenner elevenes kreativitet og
utfordring av sjanger- og språknormer, både når
det gjelder bruken av poesi og flere språk. Denne
anerkjennelsen vil være en viktig forutsetning for
at elevene kan videreutvikle seg som kreative og
kritiske skrivere.
Avsluttende refleksjoner
I denne artikkelen har jeg argumentert for
hvordan en bred tilnærming til skriving får fram
hvordan Bahar og hennes medelever er kreative
og kritiske skrivere gjennom å dra veksler på
tidligere lese- og skriveerfaringer og flerspråk-
lige skrivepraksiser. I framtidig skriveforskning
og skriveopplæring trengs det mer kunnskap om
hvordan lærere kan legge til rette for lignende
transspråklige og transnasjonale praksiser i sko-
leskriving. Aktuelle spørsmål vil være: Hva skal
til for at elever tør å dra veksler på sitt kommu-
nikative repertoar, og hvordan kan vi utdanne
lærere som på den ene siden oppdager hva det
er elevene gjør, og på den andre siden stimulerer
dem til å videreutvikle praksisene? Jeg vil påstå at
et fokus på skolespråket, i dette tilfelle norsk, og
skoleskriving alene ikke vil kunne besvare disse
spørsmålene på en tilfredsstillende måte, men at
nettopp en bred tilnærming vil kunne gi oss et mer
utfyllende bilde.
litteratur
Adams, J.N.
(2003).
Bilingualism and the Latin language
. Cambridge: Cam-
bridge University Press.
Dewilde, J.
(under utvikling). Multilingual young people as writers in a global
age. I: Å. Wedin, B. Paulsrud, J. Rosén, & B. Straszer (red.).
Dewilde, J., & Igland, M.-A.
(2015). «No problem, janem». En transspråklig
tilnærming til flerspråklige elevers skriving. I: A. Golden & E. Selj (red.),
Skriving på norsk som andrespråk. Vurdering, opplæring og elevenes stemmer
(s. 109-126). Oslo: Cappelen Damm Akademisk.
Dewilde, J., & Skrefsrud, T.-A.
(2016). Including alternatives stories in the
mainstream. How transcultural young people in Norway perform creative
cultural resistance in and outside of school.
International Journal of Inclusive
Education
. doi: 10.1080/13603116.2016.1145263
García, O.
(2009).
Bilingual education in the 21st century: A global perspective
.
Chichester: Wiley-Blackwell.
Hornberger, N.H., & Link, H.
(2012). Translanguaging and transnational
literacies in multilingual classrooms: A biliteracy lens.
International Journal
of Bilingual Education and Bilingualism, 15
(3), 261-278.
Warriner, D.
(2012). Multilingual literacies. I M. Martin-Jones, A. Black-
ledge, & A. Creese (red.),
The Routledge handbook of multilingualism
(s. 508-
520). Oxon: Routledge.
Joke Dewilde
er tilsatt som postdoktor ved Institutt for
skoleforskning og lærerutdanning ved Universitetet i
Oslo. Hun har også en bistilling som førsteamanuensis
ved Det samfunnsvitenskapelige institutt ved Høg-
skolen i Hedmark. Som postdoktor arbeider hun med
et forskningsprosjekt om sent ankomne ungdommer
som skrivere på skolen og på fritiden.
Bedre Skole nr. 2
■
2016
71