Table of Contents Table of Contents
Previous Page  69 / 100 Next Page
Information
Show Menu
Previous Page 69 / 100 Next Page
Page Background

ideer og praksiser relateres til literacy-praksiser,

identitet og opplæringsmuligheter (Hornberger

& Link, 2012). Flere forskere bruker det de kaller

for

en transnasjonal forståelse

av literacy (Warri-

ner, 2012). Transnasjonale literacy-praksiser kan

forstås som praksiser som drar veksler på kunn-

skaper, identiteter og sosiale relasjoner med røtter

i bestemte nasjonale kontekster, men som også

overskrider nasjonale grenser. I min studie har jeg

brukt en transnasjonal linse for å forstå elevenes

skrivepraksiser der de drar veksler på sine trans-

nasjonale erfaringer og samtidig skaper noe nytt.

I tillegg har jeg lagt denne grenseoverskridende

forståelsen av skriving til grunn for min forståelse

av transspråklighet (Dewilde, under utvikling).

Bahar som skriver

Bahar gikk i førsteklasse på videregående skole. I

tillegg til å observere henne i undervisningen og

i friminuttene studerte jeg hennes fritidsskriving,

og da nærmere bestemt på Facebook. Dette er et

feltnotat som jeg skrev da jeg fikk tilgang til hen-

nes Facebook-profil:

Bahar har gitt meg tilgang til sin Facebook-

profil. Mens jeg scroller ned, blir jeg minnet

om hennes komplekse kulturelle og språklige

bakgrunn. Jeg ser videosnutter med afghan-

ske artister, bilder fra hennes favorittfotballag

FC Barcelona der det står ‘VISCA EL BAR-

CAAAA’, meldinger der hun gratulerer Norge

på nasjonaldagen, et bilde med ordene ‘I am

Farkhunda. Justice for Afghan women.’ Jeg

ser kommunikasjon på dari med det latinske

og persiske alfabetet, på norsk, engelsk og

katalansk. Jeg ser emoticons som smilefjes med

øyne formet av hjerter, lepper, hender som

klapper og blomster.

Feltnotatet illustrer den komplekse verden som

Bahar navigerer i. Hennes kommunikative prak-

siser var ikke ukjente for meg, men heller en for-

lengelse av de kommunikative praksisene som jeg

hadde observert i feltarbeidet ved skolen, særlig

i friminutter med venner. Hun beskriver Face-

book som et slags fritt rom der hun kan utfolde

seg som ungdom og bruke sitt samlede repertoar

(Dewilde & Skrefsrud, 2016). Men hvordan er det

Illustrasjonsfoto: fotolia.com

Bedre Skole nr. 2

2016