Bedre skole nr. 2 -2016

66 / 100

lærerne sier at de generelt er ganske lydige: «Når du
sier hopp, så hopper vi.» Dette gjenspeiles også i at
lærerne ser ut til å oppfatte handlingsrommet for
deltakelse i offentlig debatt som svært begrenset.
Problemer og uenigheter skal tas gjennom klubben,
ikke i offentligheten. Sandefjordssaken er et godt
eksempel på hvor tunge varslingsprosesser kan være
og gjør det forståelig at så få lærere står opp mot
regler og forordninger de mener strider mot deres
pedagogiske mandat (se Afdal, H. . 2015, kap. 4).
Den samme lojaliteten lærerne viser ledelsen,
viser de også hverandre. Samtlige lærere synes det
er vanskelig å si ifra til kollegaer som handler etisk
uforsvarlig. Her er det imidlertid stor forskjell på
de enkelte lærerne. Noen mener at de ikke kan la
være å si ifra. Dette er deres klare ansvar. Andre
igjen synes det er så vanskelig at de helst ikke sier
noe, og at de ved graverende tilfeller går rett til
ledelsen. Vi finner en interessant forskjell mellom
skolene og barnehagene på dette punktet. Enkelte
barnehager rapporterer at de jobber aktivt med
det de kaller en tilbakemeldingskultur.
Vanskelig å skille mellom profesjonsetikk og
generell etikk
Gjennom forskningsarbeidet har vi fått innsikt
både i implementeringen av Plattformen og i mer
overordnede forståelser av hva profesjonsetikk
er. Når det gjelder begrepet profesjonsetikk, er
lærerne usikre på hva det innebærer, og det er
vanskelig for dem å definere. I et av intervjuene
oppsummeres profesjonsetikken som «den opp-
gaven vi har fått.» Her legges det vekt på sam-
funnsmandatet i forståelse av profesjonsetikk, og
profesjonsetikken knyttes til rollen som lærer og
utøvelsen av denne. Denne rollen er igjen knyttet
til verdier og spesielt til læreres forhold til elever.
Den skolen i materialet som kanskje har jobbet
mest med Plattformen, har blant annet tatt tak
i hvordan man snakker om elevene på personal-
rommet: «At vi ikke omtaler for eksempel elever
på negativ måte i lærerrommet som på en måte
andre tar med seg og på en måte setter elever i
bås.» Dette samsvarer med det generelle inntryk-
ket av at det er menneskeverdet og Plattformens
verdisyn som har fått gjennomslagskraft og at det
er disse punktene som oppfattes som sentrale for
profesjonsetikken i skolene.
Lærerne synes det er vanskelig å skille profe-
sjonsetikk fra generell etikk og mange lander på at
profesjonsetikk i grunnen omfatter det meste av
det som skjer i skolene. En av lærerne sier: «Den
(profesjonsetikken) ligger der hele tiden tror jeg.
Vi har et sånt grunnsyn på elevene og sånt.» Det
er generelt liten forståelse av faktiske forskjeller i
syn på hva profesjonsetikk er og hvordan forskjel-
lige grunnsyn kan føre til konflikter. Den skolen
som skiller seg ut her, er den skolen som har tatt
grundig fatt i temaet. Der hadde de blant annet blitt
klar over at de sitter med ulike menneskesyn og at
dette er ganske avgjørende for hvordan situasjoner i
klasse, skolegård og på personalrommet oppfattes.
Det virker med andre ord som det mangler en del
på konkrete diskusjoner av hva profesjonsetikk er
og hvordan ulike verdier også oppfattes ulikt.
Dette gjør seg også gjeldende i forståelsen av
Plattformen. Plattformens verdier oppfattes som
viktige, men også som såpass overordnet og teore-
tisk anlagt at de kan kombineres med det meste. Vi
har sett tilfeller der Plattformen oppfattes å passe
som hånd i hanske med ulike adferdsregulerende
programmer som for eksempel PALS. PALS anses
da som en slags konkretisering av Plattformen,
og det er lite refleksjoner om pedago-
giske og ideologiske forskjeller. Det vil
være interessant å følge videre med på
hvordan skolene kom-
binerer slike program-
mer med Plattformen,
og se om arbeidet med
Illustrasjonsfoto:
Bedre Skole nr. 2 ■ 2016 66