Bedre skole nr. 2 -2016

67 / 100

Plattformen også vil innvirke på bruken og tilpas-
singen av slike programmer i skolene.
En forståelse av profesjonsetikk som omfavner
det meste som skjer i skolene, kan beskrives som
en svært tykk forståelse. Imidlertid har lærerne
også en tynn forståelse av profesjonsetikk der
profesjonsetikken knyttes tett opp til ulike case
fra skolehverdagen (Afdal, H. 2014). Profesjons-
etikk blir med andre ord viktig kun idet en etisk
utfordring skal løses. Mellom disse to forståelsene
av profesjonsetikk som alt eller som knyttet til
enkeltcase, er det et stort og åpent rom.
Behov for å utvikle det profesjonsetiske
språket
Det har gått tre år siden Plattformen ble lansert.
Dette er likevel forholdsvis kort tid for et så omfat-
tende tema som profesjonsetikk. Arbeidet med
profesjonsetiske forståelser og praksis tar tid og
konkurrerer med andre prosjekter i skolene. Vi
fant at det er store forskjeller på hvor mye vekt
man har lagt på Plattformen. De skolene som har
fungert som pilotskoler har naturlig nok jobbet
mer med dette enn andre skoler. Interessant er det
også å se at de skolene som har hatt andre prosjek-
ter som de har opplevd at lar seg kombinere med
arbeidet med Plattformen, har tillagt Plattformen
større vekt. De fleste av lærerne sier at det ikke
er noe nytt i Plattformen, men at den kan hjelpe
til med å løfte profesjonsetikken i kollegiene. Og
profesjonsetikken trenger et løft.
Gjennomgående i materialet er at lærere har et
forholdsvis snevert og lite utviklet profesjonsetisk
språk. Det er viktig å merke seg at dette ikke betyr
at profesjonsetikken som praksis er lite utviklet.
Tvert imot kan det se ut som det er mye god
praksis i skolene, men at mange mangler et presist
språk for å formidle denne. Kanskje er nettopp
dette en del av forklaringen på at lærerne oppfatter
handlingsrommet for kritikk snevert. Så langt ser
det altså ut til at mange skoler har begynt arbeidet
med Plattformen og at den har ført til til dels gode
og viktige diskusjoner om verdier i praksis og ulike
forståelser av disse. Dette arbeidet må videreføres
i tillegg til at arbeidet med de mer betente sidene
ved det profesjonsetiske ansvar initieres.
litteratur
Afdal, H. (2014). Det gode og det rette i profesjonsutøvelsen. Et diskurs-
analytisk blikk på utviklingen av Lærerprofesjonens etiske plattform. I: Afdal,
G., Røthing, Å., Schjetne, E. (red.). Empirisk etikk i pedagogiske praksiser:
artikulasjon, forstyrrelse, ekspansjon. Oslo: Cappelen Damm.
Afdal, H., Johannesen, N., Schjetne, E., Anker, T., Afdal, G. (2015).
Etikk i profesjonell praksis: Et følgeforskningsprosjekt knyttet til Utdan-
ningsforbundets implementering av Lærerprofesjonens etiske plattform.
Oppdragsrapport. Høgskolen i Østfold.
Ohnstad, F.O. (2014). Lærerprofesjonens etiske plattform – hvordan lærer-
utdanning kan bruke den. Bedre skole. nr. 2.
Utdanningsforbundet (2012). Lærerprofesjonens etiske plattform.
Lastet ned 29.09.15,
L%C3%A6rerprof_etiske_plattform_plakat%20A3%20bm_ny%2031.10.12.
pdf>
Utdanningsforbundet. Filmer om profesjonsetikk på Utdanningsfor-
bundets nettsider, sett 29.09.15.
Hovedmeny/Profesjonsetikk/Se-filmer/>.
Espen Schjetne er førsteamanuensis i religionspedagogikk ved Høgskolen
i Østfold, avd. for lærerutdanning.
Hilde W. Afdal er førsteamanuensis i pedagogikk ved Høgskolen i Østfold,
avd. for lærerutdanning.
Nina Johannesen er førstelektor i pedagogikk ved Høgskolen i Østfold avd.
for lærerutdanning og disputere nylig på en avhandling om medvirkning
som tiltale i barnehagepedagogikken.
Geir Afdal er professor i pedagogikk ved Det teologiske Menighetsfakultet.
Trine Anker er førsteamanuensis i religionsvitenskap ved Det teologiske
menighetsfakultet og programleder for lektorprogrammet.
Illustrasjonsfoto: fotolia.com
Bedre Skole nr. 2 ■ 2016 67