76 / 100
Lite relevans for dagens lære?
En annen innvending er at det ikke er rom for
denne dimensjonen i den faktiske lærerhverdagen.
Det vil si, den eudaimonistiske rolleforståelsen har
ingen plass i lærerprofesjoner som blir styrt av «et
system som bygger på kontroll og mistillit» (Myg-
land 2015, s. 62). I den grad slike regimer forringer
undervisningen, vil de også ta bort grunnlaget for
at lærere har noen reell verdi å identifisere seg
med. I slike tilfeller vil påstander om at en lærer
ikke bryr seg, miste sin anklagende kraft. Fravær
av verdsettelse er jo bare en mangel hos lærere
dersom det er noe verdifullt de ikke ser. I motsatt
fall er fremmedgjorthet og resignasjon passende
responser.
Men dette kan egentlig ikke ses på som en
innvending mot den eudaimonistiske rolleforstå-
elsen som sådan. Det er snarere en indikasjon på
hvordan aristoteliske grunnideer kan fungere som
del av en patologi for profesjonspraksiser. Ta for
eksempel de nye studiene av undervisningsvurde-
ring basert på elevenes anonyme spørreskjema og
en påfølgende medarbeidersamtale med skolens
ledelse (Elstad, Lejonberg, & Christophersen
2015). Studiene viser blant annet at lærere som
oppfatter vurderingsformen som kontroll, rap-
porterer høyere grad av stress knyttet til vurde-
ringsprosessen. Men hva er stress et symptom på?
Det eudaimonistiske perspektivet bidrar med
kategorier for fortolkning av stress, fordi det
lager et naturlig skille mellom to typer årsaker.
På den ene siden kan vurderingsformen gi opp-
hav til stress på tross av at den anerkjennes som
verdifull for undervisningen. Stress som følge av
institusjonell kontroll av den enkelte lærers fer-
digheter er prinsipielt forenlig med en opplevelse
av at praksisens verdier blir adekvat ivaretatt. På
den andre siden framhever det eudaimonistiske
rammeverket muligheten for en type stress som
skyldes en oppfattelse av at selve undervisningen
forringes. Stress blir en negativ affektiv reaksjon
på at noe man verdsetter, står i fare for å ta skade
av en endring.
4
Denne formen for stress kan bare
oppstå hos lærere som genuint verdsetter under-
visningskvalitet, med den investeringen av selvet
dette innebærer.
NOTER
1 Filosofen Stephen Darwall snakker i denne sammenhen-
gen om «appreciative regard» (2002, s. 88–92). Dette er
en måte å oppleve verdier på som involverer følelser og
holdninger, ikke bare kunnskap om hvorvidt påstander
sanne eller ikke.
2 Som filosofen John McDowell skriver: «the value of
nobility will be what organizes one’s conception of the
eudaimonistic dimension of practical worthwhileness»
(1998:42). McDowell er blant flere som mener at vi må
skille mellom det formale og det substansielle lykkebegre-
pet hos Aristoteles. Jeg forholder meg her til det formale,
som ikke er avhengig av Aristoteles’ substansielle teori om
den fullendte lykke som kontemplasjon.
3 Et motargument er at lærerrollen er frivillig og at det der-
med kan være klanderverdig å ikke ha den riktige viljen.
Dette reiser spørsmål om grad av frivillighet og ansvar
som jeg ikke kan drøfte her.
4 Dette harmonerer delvis med grenen innen positiv psyko-
logi kalt Self Determination Theory, hvor det legges vekt
på at internalisering av «intrinsic goods» er en betingelse
for velvære (jf. Ryan, Huta, & Deci 2008). For øvrig vil det
naturligvis ikke alltid være mulig å skille på denne måten
mellom to typer stress, fordi vurderingen av hvordan man
selv påvirkes ikke er uavhengig av vurderingen av kvalite-
ten på undervisningen.
litteratur
Aristoteles
(1999).
Den nikomakiske etikk
. Ø. Rabbås & A. Stigen (overs.).
Oslo: Bokklubben Dagens Bøker.
Csikszentmihalyi, M.
(1990).
Flow: The psychology of optimal experience
.
New York: Harper and Row
Darwall, S.
(2002).
Welfare and rational care
. Princeton: Princeton
University Press.
Elstad, E., Lejonberg, E., & Christophersen, K.A.
(2015). Vurdering av
lærerens arbeid.
Bedre Skole 4,
58-61.
Frankfurt, H.G.
(1988)
The importance of what we care about.
Cambridge:
Cambridge University Press.
Higgins, C.
(2010).
The good life of teaching: An ethics of professional practice.
Spesialnummer av
Journal of Philosophy of Education, 44
(2-3). (Boktrykk
2011, Wiley & Sons).
McDowell, J.H.
(1998)
Mind, value, and reality
. Cambridge MA; Harvard
University Press.
Mygland, K.O.
(2015). Nedgraderinga av læreren.
Bedre Skole 1
, 60-63.
Ryan, R.M., Huta, V., & Deci, E.L.
(2008). Living well: A self-determination
theory perspective on eudaimonia.
Journal of happiness studies
,
9
(1), 139-170.
Wolf, S.
(2002) The True, the good, and the lovable: Frankfurt’s avoidance
of objectivity. I: S. Buss & L. Overton (red.),
Contours of agency: Essays on
themes from Harry Frankfurt
. Cambridge MA: MIT Press, Bradford Books.
Andreas Eriksen
er forsker ved Senter for profe-
sjonsstudier, Høgskolen i Oslo og Akershus. Han har
skrevet en moralfilosofisk doktorgradsavhandling
om profesjonelle forpliktelser og dyder. Han har
publisert artikler om blant annet hvordan vi bør
forstå profesjonell integritet og hvordan profesjons-
moralen forholder seg til vanlig moral.
Bedre Skole nr. 2
■
2016
76