Bedre skole nr. 2 -2016

81 / 100

Med dette tatt i betraktning vil eg likevel fastslå
at undersøkinga var positiv. Det var færre tenden-
sar til svensk og overgeneralisering enn eg har
sett hos andre elevar som har hatt ei meir formell
nynorskopplæring, der grammatikken har vore
hovudfokuset. Målet med denne artikkelen, som
med andre forskningtekster frå klasserommet, «er
at den skal fungere som et tankeredskap, slik at
undervisningspraksisen kan bedres» (Postholm,
2010, s. 37). Med utgangspunkt i funna eg har vist
i denne artikkelen, vil eg endre min undervisings-
praksis. Eg vil jobbe meir aktivt med talemålet og
kombinere skriveopplæring i nynorsk med dia-
lektkunnskap og språkhistorie når eg skal jobbe
med nynorskopplæring vidare.
NOTER
1 Sjølv om grunnlaget for forskinga i denne teksten kan
grense til å vere ein mikroetnografisk studie, har eg likevel
valt å kalle det for ei undersøking. Det er fordi eg meiner
at datamaterialet er for tynt til at det kan bli kalla ein
studie. Eg har reflektert kring dette i «avsluttande reflek-
sjonar» i slutten av teksten.
2 Grounded theory (GT) har fleire moment og kjenneteikn
enn dei som blir beskrivne her. GT er ein metode som i
utgangspunktet er svært kontekstavhengig, og som ofte
blir brukt på meir praksisnære fenomen enn tekstar. I
denne undersøkinga brukar eg ikkje heile det teoretiske
rammeverket GT består av, men hentar ut deler av teorien
og metoden eg har hatt bruk for. Ifølge Midré (2009, s.
243) blir evnene til menneska til refleksjon og meinings-
danning forma av den sosiale interaksjonen dei inngår i.
Han hevdar også at «GT kan være svært tidkrevende om
en skal følge alle prinsippene som karakteriserer den. Ofte
vil forskeren måtte foreta kompromisser og tilpasninger
som avviker fra lærebøkenes anbefalinger» (Midré, 2009,
s. 258). Mi forståing blir altså danna i min kontekst av min
bakgrunnskunnskap.
litteratur
Frydenlund, S. (2009). Værra eller ikke værra. Drammens Tidende. Henta
16.02.15, frå
Kunnskapsdepartementet (2006). Kunnskapsløftet. Henta 16.02.15, frå
Monsson, O. (2015). Leksjon 2. Talemål og skriftspråk. NO 122 Nynorsk i
opplæringa. Høgskulen i Volda.
Midré, G. (2009). Grounded theory: Klassikerne, revisjonistene og den viten-
skapsteoretiske dimensjonen i samfunnsfagene. Sosiologisk tidsskrift. 3, 241-260
Postholm, M. B. (2010). Kvalitativ metode: En innføring med fokus på feno-
menologi, etnografi og kasusstudier. 2. utg. Oslo: Universitetsforlaget
Strauss, A., & Corbin, J. (1998). Basics of Qualitative Research: Techniques
and Procedures for Developing Grounded Theory. Thousand Oaks, CA: Sage.
Tjora, A. (2010). Kvalitative forskningsmetoder i praksis. Oslo: Gyldendal
akademisk.
Marthe Berg Reffhauger utdan-
net allmennlærer med master i
norskdidaktikk og jobber for tiden
som utenlandslektor ved Babes-
Bolyai universitet i Cluj-Napoca-
Romania. Hun har erfaring fra
ungdomsskole og videregående
og er spesielt opptatt av funksjo-
nell undervisning og å skape gode
undervisningssituasjoner med
utgangspunkt i elevenes ståsted.
I denne elevteksten ser vi eit anna eksempel på korleis dialekt kan bli
brukt når ein skriv nynorsk. Eleven prøver seg fram med ord som «hetar»,
«eg», «bur», «sei», «heilt», «ikkje», «treddeklasse»,»snakkar», «ei ba-
dehall», «samen». Nokre av orda han har brukt, som for eksempel «sei»
og «samen», er henta frå den opphavlege dialekten til eleven, nemleg
kristiansandsdialekten. Ord som «treddeklasse» er henta frå dialekten
han snakkar nå. Teksten viser at eleven hentar fram tidlegare kunnskap
og bruker den kunnskapen når han får ei ny og annleis oppgåve enn han
er vant med. Teksten viser dermed høg grad av språkleg medvit og er eit
godt utgangspunkt for vidare opplæring i nynorsk.
Teksten er også interessant med tanke på haldningar til språk, ved at
eleven skriv at han nå snakkar «normalt», altså standard austlandsk. Det
seier noko om han/ho sitt syn på andre dialektar, som «unormale». Denne
typen haldningar bør læraren ta fatt i og jobbe aktivt med å bryte ned.
Bedre Skole nr. 2 ■ 2016 81