84 / 100
Inntil 20 % skår på
lesing i engelsk
20–60 % skår på
lesing i engelsk
60–100 % skår på
lesing i engelsk
Inntil 20 % skår på lesing i norsk
(2.123 elever)
56 %
(1.192 elever)
22 %
(468 elever)
22 %
(463 elever)
Tabell 1. Andel elever som skårer under kritisk grense (20%) på lesing i norsk sammenlignet med deres skår på lesing i
engelsk (2012).
Overraskende nok viser Tabell 1 at blant de svakes-
te leserne i norsk (2.123 elever), var bare 56% av
elevene også svake lesere i engelsk (1.192 elever).
Resten av disse elevene skåret langt bedre i engelsk
enn i norsk. Den gruppen som skilte seg mest ut,
var gruppen lengst til høyre i tabellen (463 elever)
som var blant de svakeste leserne i norsk (inntil
20 % skår), og samtidig blant de sterkeste leserne
i engelsk (60–100 % skår). I hele denne gruppen
av svake lesere i norsk var det både elever på stu-
diespesialiserende og yrkesfaglige programmer,
noe som i seg selv bidrar til å nyansere myte 1. I
tillegg ser vi i Figur 2 at blant de elevene som leste
betydelig bedre på engelsk enn på norsk, var det
flest yrkesfagelever (58 %), med gutter på yrkesfag
som den største gruppen (40 %):
0
10 %
20 %
30 %
40 %
50 %
60 %
70 %
80 %
90 %
100 %
Engelske
Norsk
Yrkesfag
Studiespesialiserende
på engelsk
på norsk
Online-sp
TV-serier o
filme
Sangtekst
Facebo
Nyhet
Noveller o
tegneserie
Gutter SSP
26 %
Jenter SSP
16 %
Jenter YF
18%
Gutter YF
40%
Figur 2. Gjennomsnittsskår i prosent blant elevene som
skårer under kritisk grense (20 %)på lesing i norsk og som
samtidig skårer 60–100 % på lesing i engelsk.
Figur 2 viser dermed at selv om elever på yrkesfag
er svakere lesere enn elever på studiespesialise-
rende, og selv om de fleste elevene skårer relativt
likt på norsk og engelsk, er det mange elever som
skårer langt bedre på engelsk enn på norsk. Dette
er oppsiktsvekkende i seg selv, og interessant nok
er det flest elever på yrkesfag i denne gruppen.
Interessant er det også at dette er elever med norsk
som førstespråk. Dette betyr altså at myten om
at elever på yrkesfag er svakere lesere enn elever
på studiespesialiserende, stemmer best når vi ser
på en stor gruppe elever, og blir mer nyansert
når vi identifiserer mindre elevgrupper. Hvis vi
kun hadde sett på elevenes skår i norsk eller i
engelsk, ville vi fått et svært annerledes inntrykk
av elevenes leseferdigheter enn når vi sammen-
ligner leseferdighetene deres i to språk, noe som
understreker betydningen av å se mer helhetlig
på elevenes kompetanse. I tillegg er det viktig å
huske at standardiserte tester kun er ett av flere
mål på leseferdigheter – og bør kombineres med
andre vurderingssituasjoner. En av disse er lesing i
klasserommet, som vi skal se nærmere på i myte 2.
Myte 2:
Elevene på yrkesfag er teorisvake
Denne myten bygger på at elever på yrkesfag ikke
mestrer eller er motivert for å lese teoretiske tek-
ster, spesielt når tekstene er på engelsk. I noen
sammenhenger brukes dette som et argument
for at elevene bør få «slippe» å lese lange eller
skjønnlitterære tekster på engelsk, andre ganger
er argumentet at de bør få lese flere yrkesrettede
tekster.
I min doktorgradsforskning har jeg gjort obser-
vasjoner i fem engelskklasser – to på studiespesia-
liserende og tre på yrkesfaglige studieprogrammer
og intervjuet elevene om de observerte timene
(Brevik, 2015b). I tillegg spurte jeg lærerne i disse
klasserommene både ett år før observasjonene og
umiddelbart etter om å beskrive hvordan de un-
derviste i lesing på engelsk (Brevik, 2014a, 2014b).
At lesing var en sentral aktivitet i engelsk-
timene, ble tydelig både i de observerte en-
gelsktimene og gjennom elevenes og lærernes
forklaringer. Lærerne ba elevene lese relativt
ulike tekster, fra USAs miljøpolitikk, forfatter-
biografier, sangtekster og skjønnlitterære tekster
Bedre Skole nr. 2
■
2016
84