83 / 100
Det fins svært lite forskning på hva som kjenne-
tegner yrkesfagelevers engelskkompetanse i og
utenfor klasserommet – og kanskje er det grun-
nen til at myter utvikles. De fire studiene denne
artikkelen bygger på, er noen av de få som har
undersøkt engelsk på yrkesfag i norsk skole. De
tar utgangspunkt i mitt doktorgradsarbeid (Bre-
vik, 2015a), hvor jeg har sammenlignet engelsk på
yrkesfaglige og studiespesialiserende programmer.
I den første studien så jeg på 10 331 elever og
vurderte hva som kjennetegnet deres leseferdighe-
ter i engelsk basert på resultater fra kartleggings-
prøver i vg1 (Brevik, Olsen & Hellekjær, 2016).
I de neste to studiene observerte jeg engelskun-
dervisning i fem klasser på vg1 og vg2, intervjuet
de observerte elevene, og analyserte lærernes
beskrivelser av sin undervisning (Brevik, 2014a,
2015b). I den siste studien intervjuet jeg fem elever
på vg1 om sammenhengen mellom deres resultater
på kartleggingsprøven i engelsk, deres forståelse
av engelske tekster på skolen, og deres bruk av
engelsk på fritiden (Brevik, i trykk 2016). Basert
på disse studiene håper jeg i denne artikkelen å
bidra til å nyansere noen av mytene om engelsk
på yrkesfag.
Myte 1:
Elever på yrkesfag er svakere lesere enn elever
på studiespesialiserende
Dette er en myte som har mye sannhet i seg, men
som nyanseres når vi ser nærmere på grupper av
elever. For det første er det liten tvil om at det er
stor variasjon blant elevene innad på et studie-
program. På samme måte er det liten tvil om at
det både blant de svakeste og de sterkeste leserne
på vg1 er både elever på studiespesialiserende og
yrkesfaglige studieprogrammer.
La oss likevel starte med det store bildet. I
studien jeg gjorde sammen med mine kolleger
Rolf Vegar Olsen og Glenn Ole Hellekjær, viser
gjennomsnittstall at myten om svakere lesere på
yrkesfag først bekreftes (Brevik, Olsen & Helle-
kjær, 2016). Dette er første gang resultater i lesing
på norsk og engelsk er sammenlignet for elever på
vg1 over hele landet. Figur 1 viser ganske riktig at
blant 10.331 elever skårer elever på studiespesiali-
serende i snitt bedre enn elever på yrkesfag – både
når de leser på norsk og på engelsk:
0
10 %
20 %
30 %
40 %
50 %
60 %
70 %
80 %
90 %
100 %
Engelske
Norsk
Yrkesfag
Studiespesialiserende
Gutter SSP
26 %
Jenter SSP
16 %
Jenter YF
18%
Gutter YF
40%
Figur 1. Gjennomsnittsskår i prosent på Utdannings-
direktoratets kartleggingsprøver i lesing i norsk og engelsk
på vg1 (2012).
Figur 1 viser at på studiespesialiserende besvarer
elevene i snitt 76 % av oppgavene riktig når de
leser på norsk, og 79 % når de leser på engelsk.
På yrkesfag skårer elevene i snitt 64 % når de leser
på norsk, og 56 % når de leser på engelsk. Det er
altså store forskjeller mellom leseferdighetene til
elevene på de to studieprogrammene, og myte
1 kan dermed tilsynelatende bekreftes ut fra det
store bildet.
Samtidig viser Figur 1 en helhetlig kompetanse
for den enkelte elev som er ganske interessant: i
snitt skårer de ganske likt som seg selv på de to
språkene, det vil si at elever på studiespesialise-
rende skårer like godt i norsk og engelsk – og det
samme gjelder for elever på yrkesfag. Dette er i
seg selv et viktig funn når det gjelder lesing på
engelsk og stemmer med internasjonal forskning
om sammenhengen mellom leseferdigheter på
førstespråket (her: norsk) og andrespråket (her:
engelsk) (Bernhardt, 2011).
En liten gruppe skiller seg ut
Hvis vi nå endrer fokus fra å se på gjennomsnitts-
skår for alle elevene på disse studieprogrammene
til å se på en mindre gruppe elever, blir bildet et
litt annet. Hvis 74 % av elevene skårer relativt likt
på norsk og engelsk, er det verdt å se nærmere
på de elevene dette ikke stemmer for. Spesielt
relevant er det å se på de svakeste leserne, siden
begge de to kartleggingsprøvene er designet for
å identifisere svake lesere, det vil si elever som
skårer under bekymringsgrensen (de som besvarer
færre enn 20 % av oppgavene riktig):
Bedre Skole nr. 2
■
2016
83