87 / 100
Prosjektet skal sikre at elever i de yrkesfaglige
utdanningsprogrammene får en opplæring i
fellesfagene matematikk, norsk, engelsk og
naturfag som oppleves som relevant for deres
skolehverdag og er yrkesrettet mot fremtidig
arbeidsliv
(Utdanningsdirektoratet.no).
Jeg mener at denne studien bidrar til å nyansere
myte 2 og viser at man ikke nødvendigvis skal være
redd for å bruke teoretiske tekster i fellesfagene på
yrkesfag, så lenge man gjør engelskfaget relevant
for elevene. Dette kan handle om å yrkesrette en-
gelskfaget, men det kan også handle om å knytte
faget til andre interesser. På samme måte som
lærerne i min studie synliggjorde relevansen av
engelskfaget, blant annet ved å koble faget til frem-
tidig jobb, er det også viktig at lærerne bidrar til å
synliggjøre relevansen av engelskkompetanse for
elevenes fritidsinteresser. Dette ser vi på i myte 3.
Myte 3:
Elevenes bruk av engelsk på fritiden er ikke
relevant i skolesammenheng
Denne myten er egentlig ganske interessant – fordi
det ser ut til at det er elevene selv som skaper den.
De ser ikke nødvendigvis selv sammenhengen
mellom bruk av engelsk på skolen og på fritiden,
og det kan se ut til at elevene synes det er greit å
skille mellom skole og fritid. Likevel er det viktig
at elevene forstår hvorfor de kan ha nytte av å lære
engelsk. I engelsktimene kan læreren for eksempel
spørre elevene hva de ønsker å bruke engelsk til og
hva de bruker engelsk til utenfor skolen. Dette
øker muligheten for å kunne tilpasse opplæringen
til elevenes interesser, motivasjon og behov.
Etter å ha sett hvor aktive elevene på yrkesfag
var i de engelsktimene jeg observerte, og hørt
deres forklaringer på hvor nyttig de synes det var
å bli bedre lesere i engelsk (Brevik, 2015b), ønsket
jeg å finne ut hvorfor den ene gruppen svake le-
sere som jeg beskrev i myte 1, var betydelig bedre
lesere i engelsk enn i norsk. Det ble da tydelig at
dette handlet om deres bruk av engelsk på fritiden.
Blant alle elevene ved en videregående skole
identifiserte jeg de som på kartleggingsprøvene
på vg1 i 2015 hadde skåret under 20 % på lesing
i norsk og 60 % eller mer i lesing på engelsk. På
denne skolen var det fem elever som passet til
denne profilen. Det viste seg at alle hadde norsk
som sitt førstespråk og gikk på yrkesfaglige studie-
programmer. Alle var gutter. Så intervjuet jeg dem
for å finne årsaken til spriket i språkferdigheter.
Det viste seg at alle tilbrakte så å si hele fritiden
sin ved å bruke engelsk. Elevene så på engelsk-
språklige filmer og lyttet til musikk med engelske
tekster. De leste også nyheter i engelske aviser i
newsfeeden sin på Facebook, og bare unntaksvis
norske nettaviser. De fortalte at de var dedikerte
dataspillere, og spilte engelske onlinespill i snitt
mer enn tre timer hver dag. De forklarte at de
brukte engelsk til å lese instruksjoner i spillet og
ved å bruke chattefunksjonen aktivt både til å
skrive og snakke engelsk med motspillere. Disse
var fra ulike deler av verden – og venner i samme
rom. Det virket altså som disse yrkesfagelevene
hadde valgt seg en engelskspråklig fritid, noe som
er illustrert i Figur 5:
0
10 %
20 %
30 %
40 %
50 %
60 %
70 %
80 %
90 %
100 %
Engelske
Norsk
Yrkesfag
Studiespesialiserende
0
1
2
3
4
5
på engelsk
på norsk
Online-spill
TV-serier og
filmer
Sangtekster
Nyheter
Noveller og
tegneserier
Figur 5. De fem intervjuede yrkesfagelevenes beskrivelse
av hva de leser utenom skolen.
Jeg mener at det er bra at elever bruker mye
engelsk på fritiden, spesielt når dette fører til at
den eleven som er svak i ett fag, kan være en fag-
lig ressurs i et annet. Det er viktig å presisere at
disse funnene ikke betyr at elevene skal få spille
i vei på skolen, men at en dyktig lærer kan klare
å utnytte engasjementet og ferdighetene elevene
har opparbeidet seg gjennom det å bruke engelsk
i onlinespill, også i faglige sammenhenger. Når
elevene selv sier at de er interessert i å lære engelsk
fordi de ønsker å bli bedre til å spille engelske
Bedre Skole nr. 2
■
2016
87