91 / 100
DEBATT
Skoleeffektivitetens snarveier
«Slaget er tapt» konkluderer profes-
sor Johan From, leder for skoleleder-
utdanningen på Handelshøyskolen
BI. Skoleeffektiviteten har vunnet,
hevder han. Den har bekjempet
«pedagogene» og de som mistror og
underkjenner forskning som beviser at
skoleeffektiviteten er seierherre. «Vir-
kemidlene har ikke vært anerkjent
akademisk kritikk, men beskyldninger
om juks og løgn» hevder han. Stem-
mer det? La oss se.
Kunnskapsløftet gjorde skoleef-
fektivitet sentralt i norsk skole. Opp-
dragelses- og utdanningsforholdet
mellom lærer og elev ble til inves-
tering, bestilling, resultat og fortje-
neste. Skolen måtte åpnes opp, pro-
duksjonsprosessen fra investering til
læringsutbytte måtte synliggjøres og
de involverte ansvarliggjøres. Kvalitet
i utdanningen ble til forholdet mellom
penger investert i skole og målbart
resultat eller læringsutbytte. Derfor
tar skoleeffektivitet utgangspunkt i
læringsutbytte og kobler prognoser,
statistiske estimat og økonomiske
lover til endringer i tallene. Og da gir
dårlige tall rett til å «innrette adfer-
den til lærerne», som From kaller det.
Men hvem skal «innrette adferden»?
Jo, skolelederen som From utdanner.
I foredraget «Hvordan fremstå
som en god skoleleder sett fra BI’s
ståsted?» (2010) forklarer From: «Vi
lærer norske skoleledere at norsk
skole underleverer med gjennomgå-
ende lave prestasjoner, at skoleforsk-
ningen antagelig ikke stemmer og at
det dreier seg om fokus på resultater».
Slik lover skoleeffektiviteten mer
læring pr. krone. Det liker gjeldstyn-
gede norske kommuner. «Kan vi ikke
bare gjøre det vi vet virker?» fortalte
From til KS (2012). Og hva virker?
«Systemendring og måling, omdefine-
re virkelighetsoppfatning og effektive
eiere som etablerer ikkeforhandlbare
mål om elevenes læring og overvåker
at disse blir oppfylt. Det medfører
også overvåking av at læreradferden i
klassene er slik som forutsatt.»
Slik formes en managementrolle
for skoleledere der overvåking, kon-
troll og styring av læreren blir sentralt
for å få mer læring for pengene. Det
er det From kjemper for. Hvorfor er
en slik skolelederrolle problematisk?
Jo, fordi en leder kan ikke alene vite
hvilken «adferd» en skal «innrette»
uten samtidig å stå i fare for å ignorere
skolevirkelighetens praktiske logikk.
Og da underkjennes samtidig at sann-
heten om skole er et resultat av sosiale
møter og et klima av vennlig-kritiske
reaksjoner mellom alle i skolen. At
det er dette som gir kvalitet på infor-
masjonen, gode prosesser og innsikt,
og at dette gjelder spesielt for peda-
gogikkfaget og det en kaller lærerens
praksisteori, den erfaringskunnskapen
lærerne har. Uten dette risikerer en
leder å overse det vitale skillet mel-
lom skoleeffektivitetens forenklede
modell av klasserommet og en mang-
foldig skoleverden full av komplekse,
praktiske problem.
Skoleeffektiviteten tar nemlig
snarveier i sin forenklede forståelse av
sosiale fenomen som livet i klasserom-
met. De er knyttet til antagelsen om
evidens, forestillingen om tallfesting
eller måling av læring og kunnskaper,
selve begrepet «læringsutbytte» og
ideen om standardisering og «det som
virker». Snarveiene viser derfor òg
misforholdet mellom det kunnskaps-
grunnlaget skoleeffektiviteten hevder
å forvalte og det den faktisk forvalter.
I dette misforholdet er klare element
av ideologi fremstilt som vitenskap.
I Oslo-skolen, som From utdanner
rektorene til, finner en igjen dette. Der
blir skoleeffektiviteten forstått som år-
saken til resultatfremgang, samtidig
som en overser problemene det fører
med seg. Og peker en på problemene
ved dette, blir det kalt svartmaling,
juks og løgn. Å akseptere problemene
med skoleeffektivitet er grunnleg-
gende for utvikling og økt forståelse.
Å avvise dette stopper utviklingen,
og en får stillstand. Og en risikerer at
Froms skoleledere blir skoleeffektive
bedrevitere, uten pedagogisk innsikt
i livet i klasserommet. Det rammer til
slutt skolebarna.
Skal professor Johan From lede
skolelederutdanningen ved BI på en
troverdig måte, må problemene med
skoleeffektiviteten adresseres. Veien
dit går gjennom pedagogikken ved
å utdanne rektorer til pedagogiske
ledere som hjelper lærerne sine til å
hjelpe skolebarna til å lære. Da vil alle
vinne, også From.
Av Simon Malkenes
Lektor og forfatter
av «Bak fasaden i Osloskolen»