Bedre skole nr. 2 -2016

dokumentasjon av endringen innad i

arter og videre til nye arter. Boken er en

popularisering og som nevnt myntet på

den oppegående og interesserte allmenn-

lærer, men kanskje ikke biologer. Selv om

boken er tykk, opplever jeg den ikke som

lang. Tunstad skriver godt, løst og ledig og

har mange humoristiske vendinger som

løser opp og gjør at språket flyter lett med

underholdende anekdoter og eksempler.

Mysteriet Sogn

og Fjordane

Gjert Langfeldt (red.)

Skolens kvalitet skapes lokalt!

Presentasjon av funn fra

forskningsprosjektet «Lærende

regioner»

Fagbokforlaget

291 sider

av yngve nordkvelle

professor

pedagogikk

hil

Gjert Langfeldt

har

redigert

denne samlingen

av artikler som

reflekterer erfarin-

ger fra et flere år

langt forsknings-

prosjekt som ble

kalt

«Lærende

regioner». Boka ble utgitt høsten 2015

på Fagbokforlaget. Det viktigste temaet

i denne boka er hvorfor Sogn og Fjordane

presterer bedre på nasjonale prøver enn

mange forventet, og hvordan sammenlig-

ning med tre andre fylker kan kaste lys

over dette. Norge kan smykke seg med

at skolesystemet skaper testresultater

med små forskjeller mellom skoler, kom-

muner og regioner. Boka viser hvorfor det

er interessant å få vite mer om ett fylke

som likevel ligger bedre an enn forventet.

Et observert misforhold

Innledningen og de 13 påfølgende kapitler

maler opp et stort lerret. Jon P. Knudsen

kaller tilstanden i Sogn og Fjordane et

«observert misforhold», underforstått

at man forventer at dårlig økonomisk

utvikling også skaper skrale levekår og

dårlig undervisning. I Oslo og Akershus

er folkehelseindikatorene dårligere, men

den økonomiske utviklingen er langt

bedre. Knudsen tegner opp et bilde av at

Sogn og Fjordanes gode skoleresultater

kommer som et resultat av at utdanning

verdsettes som institusjon og at foreldre

og lokalsamfunn ser på den dannelse

barna får som verdifull for bygd og re-

gion, i tillegg til at den gir barna gode

framtidsutsikter. I hovedstadsområdet

derimot, er det slik at skolen ses på som

kanalen for sosial mobilitet og instru-

mentell sikring av framtidig karrière, uten

at skolen verdsettes som det han kaller

et «institusjonelt uttrykk». Sogn og Fjor-

dane preges av høy andel bosetting på

gårder, mange små skoler, at barn hører

til i storfamilier, at likhet og toleranse er

holdt høyt i hevd som verdier, sammen

med nøysomhet, plikt og lydighet overfor

autoriteter. Ikke minst læreren nyter en

sosial og kulturell posisjon som lærere

i hovedstadsområdet må se langt etter.

Det viktigste bidraget er at han knytter

hovedstadens skoleutviklingsprosjekt til

«liberalistisk kapitalisme», mens Sogn og

Fjordane bindes sammen med «koordi-

nert samfunnsøkonomisk markedskapi-

talisme», altså Milton Friedman mot John

M. Keynes, for å si det enkelt.

Historikeren Gunnar Ytri utdyper og

konkretiserer en del av de forholdene

Knudsen tar utgangspunkt i, og utbro-

derer den forankring skolen i fylket har i

målsak, avhold, folkeopplysning og folke-

høgskoler, og som den dag i dag resulte-

rer i at rekrutteringen til lærerutdanning

fra Sogn og Fjordane er blant de sterkeste

i landet. Helge Hernes‘ kapittel viser

hvordan foreldre i fylket også evner å gi

skolen støtte, og at især mødrene tar på

seg en slik rolle. Karin E. Sørlie og Göran

Söderlund tar for seg mestringsforvent-

ninger og deres rolle i å forklare regionale

forskjeller på nasjonale prøver. Det vises

at gode resultater henger sammen med

høye forventninger til mestring, især for

jentenes del i regning.

Dobbel språkkompetanse gir gevinst

Psykologen Göran Söderlund og språk-

forskeren Øystein A. Vangsnes spør i

sitt kapittel om nynorskbruken i Sogn og

Fjordane kan ha en betydning for den høye

scoren på nasjonale prøver. Med nær 100

prosent nynorsk som målform på skolen

og en sterk eksponering for bokmål gjen-

nommedier vurderte forskerne det slik at

disse elevene kommer i klasse som kan

kalles «tospråklig», og som forskning viser

har gode skoleresultater. De får fram tall

som, korrigert for sosial bakgrunn, tyder

på at barn fra kommuner med mer enn 50

prosent nynorsk som målform yter faglig

sett bedre enn kommuner med mindre

enn 50 prosent. Artikkelen går inn på de

mange gode grunnene forskningslitteratu-

ren gir for et slikt fortrinn, og argumente-

rer for at den «doble språkkompetansen»

gir elever i Sogn og Fjordane et forsprang

i forhold til andre. De mener at bruken av

nynorsk fører til større sjøltillit og dermed

mer pågangsmot til å løse intellektuelle

utfordringer.

Samarbeid og kompetanse

Statsviteren Øyvind Glosvik analyserer

fylkets skolesystem og spør om det evner

å lære. Han sannsynliggjør at skoleledere

lokalt og i fylket har et tettere samarbeid

enn i de tre andre fylkene han sammen-

ligner med: Oppland, Aust-Agder og

Nord-Trøndelag. Samarbeidet er også

styrket av at den lokale høgskolen med

lærerutdanning i Sogndal er sterkt sydd

inn i dialogen. Dette gjorde det mulig

å lage en kompetanseutvikling direkte

etter mål fra praktikerne, og utviklet et

Bedre Skole nr. 2

■

2016