Et innlegg i vurderingsdebatten:
Det er besvarelsen, ikke eleven som
vurderes
Mange elever setter seg høye,
faglige mål. Det er i seg selv
positivt, men når målet er å få
toppkarakterer på hver eneste
«prøve», blir det lite rom for
prøving og feiling, som er
grunnlaget for utvikling i faget.
Lærere arbeider for at innholdet i
fagene skal ha en verdi ut over karak-
terene. Elevene skal oppleve fagene
sommeningsskapende. De skal vokse
som mennesker, utvikle akademisk
og yrkesfaglig kompetanse og bli
(ut)dannet. Ikke minst skal de oppleve
at iherdig innsats, utholdenhet og en-
gasjement ikke nødvendigvis gir full
uttelling på karakterskalaen på kort
sikt, men at det allikevel er veien å gå
for å utvikle sin kompetanse i faget på
lang sikt.
Psykolog Carol Dweck ved Stan-
ford University har forsket på elev-
ers motivasjon for å lære i skolen.
Elevene ble utsatt for oppgaver som
var for vanskelige for deres kompe-
tansenivå. Resultatene viste at elev-
ene i hovedsak brukte to strategier
i vurderingssituasjoner i skolen, og
at strategiene var basert på tankene
elevene hadde om sine egne evner i
faget. Hun beskriver dette som
fixed
og
growth mindset
.
«Fixed mindset»
Elever med et såkalt
fixed mindset
opplevde total frustrasjon da de skulle
løse oppgavene. De reagerte med å si
at de ville unngå, ikke møte til, eller
jukse i lignende fremtidige vurde-
ringssituasjoner. Dweck fant at disse
elevene hadde fastlåste tanker om
egen kompetanse. Det kan skyldes at
elever som gjentatte ganger blir fortalt
av foreldre og signifikante andre at de
er intelligente eller flinke, tror at de
mestrer skolen fordi de allerede har
noen iboende egenskaper. Vurderings-
situasjoner hvor de ikke kan bekrefte
dette selvbildet gjennom toppkarakte-
rer, blir da en trussel mot deres iden-
titet, og presset blir ofte for stort. På
KRONIKK
AV INGER LANGSETH
Illustrasjonsfoto: fotolia.com
89
Bedre Skole nr. 2
■
2016