85 / 100
(studiespesialiserende), til tekster om jobbsøking,
valgfrie tekster om USA, og en teknisk tegning
(yrkesfag). Skjønnlitterære tekster ble altså kun
brukt på studiespesialiserende studieretning,
mens fagtekster ble brukt på begge studieretnin-
ger. I tillegg leste elevene i to av de yrkesfaglige
klasserommene tekster som ble knyttet direkte
til elevenes utdanningsprogrammer (jobbsøking
og teknisk tegning).
Interessant nok var det ingen ting i disse klas-
serommene som tydet på at det var et større pro-
blem for elevene på yrkesfag å forstå tekstene enn
for elevene på studiespesialiserende. Alle tekstene
må kunne omtales som teoretiske, med unntak av
den tekniske tegningen som elevene skulle skrive
en monteringsanvisning til (for senere å kunne
sveise skuffen til en traktor). Samtidig vil nok de
fleste av oss omtale den som vanskelig tilgjengelig,
og altså ikke spesielt lettlest selv om den primært
består av illustrasjoner og tall:
Figur 3. Teknisk tegning av en traktorskuffe, som
yrkesfagelever ble bedt om å lese og forklare i en
engelsktime.
I alle engelsktimene var målet med å lese tekstene
at elevene skulle forstå innholdet på egenhånd
eller i fellesskap. I alle timene ble elevene opp-
fordret av lærerne til å bruke lesestrategier som
et verktøy for å forstå tekstene, og i alle timene
brukte elevene en eller flere av de strategiene
læreren foreslo.
Figur 4 viser lesestrategiene som ble brukt i
disse fem engelskklassene (Block & Duffy, 2008;
Duke et al., 2011; Fisher & Frey, 2008; Grabe,
2009). Dette var strategier hvor tekstinnholdet
ble koblet til elevenes forkunnskap og relatert
til studiet til elevene; de ble bedt om å foregripe
handlingen, eller diskutere med medelever. De
skumleste, skannet eller dybdeleste tekstene, og
de lyttet aktivt til opplesing av teksten og trakk
slutninger om innholdet. I tillegg noterte de nøk-
kelord og visualiserte innholdet i teksten ved hjelp
av grafiske diagrammer (ordsky og tankekart),
og de oppsummerte innholdet. Noen av lærerne
brukte fagbegreper eksplisitt, for eksempel ved å
definere «reading strategies» for dem og forklare
hva det innebar å bruke disse. Lærernes undervis-
ning i bruk av ulike lesestrategier både i disse og
andre klasser på videregående skole er beskrevet
mer detaljert i en tidligere artikkel her i Bedre
Skole (Brevik, 2014b).
0
1
2
3
4
5
Oppsummering
Visualisering/grafiske diagrammer
Nøkkelord
STRATEGIER FOR Å BRUKE PENNEN
Trekke slutninger
Aktiv lytting
Dybdelesing
Skumlesing/skanning
STRATEGIER FOR Å LESE MED ØYNENE
Diskutere med medelever
Relatere til studie
Foregripe
Forkunnskap
AKTIVITERINGSSTRATEGIER
Figur 4. Lesestrategier brukt i de fem engelskklassene.
Det mest overraskende funnet i disse klasse-
romsobservasjonene (Brevik, 2015b) var at mens
elevene på studiespesialiserende ikke så nytten
av de lesestrategiene de faktisk brukte i de obser-
verte timene, så elevene på yrkesfag en personlig
relevans ved å gjøre det. I intervjuene forklarte
elevene på studiespesialiserende at de brukte
lesestrategiene «fordi læreren ba dem om det»,
mens elevene på yrkesfag forklarte at de gjorde
det fordi det hjalp dem å forstå tekster både i og
utenfor klasserommet – ikke minst i verkstedet og
i bedriftene der de var i praksis.
Bedre Skole nr. 2
■
2016
85