Table of Contents Table of Contents
Previous Page  88 / 100 Next Page
Information
Show Menu
Previous Page 88 / 100 Next Page
Page Background

onlinespill, er det viktig at de blir oppmerksomme

på at deres interesse for engelsk også er relevant i

skolesammenheng – hvis ikke, er det vanskelig å

tilbakevise myte 3. Elevene jeg intervjuet, så ikke

selv sammenhengen mellom deres bruk av engelsk

på fritiden og det å lære engelsk på skolen.

Det er en fordel om elevene ser at de gjennom

engelskfaget på skolen kan bli bedre i de aktivite-

tene de er opptatt av på fritiden – om det er å for-

stå engelskspråklige filmer eller å spille onlinespill

hvor de trenger å være gode til å kommunisere

både skriftlig og muntlig på engelsk. Mange yrkes-

fagelever viser altså forbløffende gode ferdigheter

i engelsk (Brevik, i trykk 2016).

Kunnskapsløftet slår fast at engelskfaget både

er «et redskapsfag og et dannelsesfag. Det skal gi

mulighet til å delta i kommunikasjon om person-

lige, sosiale, litterære og faglige emner» (Kunn-

skapsdepartementet, 2006; 2013). Hva som kjen-

netegner yrkesfagelevers engelskkompetanse i og

utenfor klasserommet er likevel ikke åpenbart. De

studiene denne artikkelen bygger på, understreker

betydningen av å se – og anerkjenne – elevenes

helhetlige kompetanse. Dette kan skolen med

fordel utnytte ved å bygge på elevenes styrker, i

stedet for primært å identifisere og «reparere»

svakheter som isolerte egenskaper.

litteratur

Bernhardt, E.

(2011). Understanding advanced second language reading.

NY: Routledge.

Block, C.C., & Duffy, G.G.

(2008). Research on Teaching Comprehension.

Where We’ve Been and Where We’re Going. I: C.C. Block & S.R. Parris,

(red.), Comprehension Instruction. Research-Based Best Practices (2nd ed.)

(pp. 19–37). New York: The Guilford Press.

Brevik, L.M.

(2014a). Making implicit practice explicit: How do upper secon-

dary teachers describe their reading comprehension strategies instruction?

International Journal of Educational Research, 67, 52–66. DOI:

http://dx.doi

.

org/10.1016/j.ijer.2014.05.002

Brevik, L.M.

(2014b). Læreres bruk av lesestrategier. En del av den tause

kunnskapen. Bedre Skole, 4, 40–45.

Brevik, L.M.

(2015a). How teachers teach and readers read. Developing

reading comprehension in English in Norwegian upper secondary school.

Doktoravhandling. Oslo: Universitetet i Oslo.

Brevik, L.M.

(2015b). Strategies and shoes: Can we ever have enough?

Teaching and using reading comprehension strategies in general and voca-

tional programmes. Scandinavian Journal of Educational Research. DOI:

http://10.1080/00313831.2015.1.1075310

Brevik, L.M.

(i trykk, 2016). The Gaming Outliers: Does out-of-school ga-

ming improve boys’ reading skills in English as a second language?

Brevik, L.M. & Blikstad-Balas, M.

(2014). «Blir dette vurdert, lærer?»

Om vurdering for læring i klasserommet, I: E. Elstad & K. Helstad (red.),

Profesjonsutvikling i skolen. Oslo: Universitetsforlaget.

Brevik, L.M., Olsen, R.V., & Hellekjær, G.O.

(2016). The Complexity of

Second Language Reading: Investigating the Relationship between L1 and

L2 Using Upper Secondary Level National Reading Tests

Duke, N.K., Pearson, P.D., Strachan, S.L., & Billman, A.K.

(2011). Essen-

tial elements of fostering and teaching reading comprehension. I: S.J. Samuels

& A.E. Farstrup, (Eds.), What research has to say about reading instruction

(4. utg.) (s. 51–93). Newark, DE: International Reading Association.

Fisher, D., & Frey, N.

(2008). Comprehension Instruction in Action. The

Secondary Classroom. I: C.C. Block & S.R. Parris, (red.), Comprehension

Instruction. Research-Based Best Practices (2nd ed.) (s. 258–270). New York:

The Guilford Press.

Grabe, W.

(2009). Reading in a Second Language: Moving FromTheory to

Practice. Cambridge: Cambridge University Press.

Kunnskapsdepartementet

(2014). Elevenes læring i fremtidens skole. Et

kunnskapsgrunnlag. NOU 2014: 7.

Kunnskapsdepartementet

(2006, 2013). Læreplan for grunnskolen og

videregående skole. Oslo: Kunnskapsdepartementet.

Lødding, B. & Aamodt, P.O.

(2015). Studieforberedt etter studieforbere-

dende? Overgangen mellom studieforberedende utdanningsprogram og

høyere utdanning belyst gjennom gruppesamtaler med lærere, studenter og

elever. Rapport 2015:28. Oslo: NIFU

OECD

. (2009). PISA 2009. Assessment Framework. Key competencies in

reading, mathematics and science. Paris: OECD Publications.

Säljö, R.

(2010). Digital tools and challenges to institutional traditions of

learning: technologies, social memory and the performative nature of learning.

Journal of Computer Assisted Learning, 26(1), 53–64.

Wade & Moje, E. B.

(2000).

The Role of Text in Classroom Learning. I: M.L.

Kamil, P. B. Mosenthal, P.D. Pearson, & R. Barr (red.), Handbook of reading

research (Vol. 3, pp. 609-627). Mahwah NJ: Erlbaum

Lisbeth M. Brevik

er førsteamanu-

ensis i engelskdidaktikk ved Institutt

for lærerutdanning og skoleforskning

(ILS) ved Universitetet i Oslo. Hun er

medlem av forskergruppen SISCO.

Hun forsker på engelskundervisning

i ungdomsskolen og videregående

skole, og i hvilken grad det foregår

undervisning i bruk av lesestrategier.

Brevik har undervisningserfaring fra

grunnskole og videregående skole,

og har utgitt bøker om lesing for

lærere og lærerstudenter, og lære-

bøker i engelsk for ungdomsskolen

og videregående skole.

Bedre Skole nr. 2

2016

88