Table of Contents Table of Contents
Previous Page  59 / 68 Next Page
Information
Show Menu
Previous Page 59 / 68 Next Page
Page Background

spørsmål: Hva er det faglige grunnlaget for valg av innhold

i yrkesfaglige læreplaner?

Dette spørsmålene bidro til to forskningsprosjekter der

resultatene kan bidra til en mer forskningsbasert diskusjon

om innhold og struktur i kommende læreplaner. Selv om

prosjektene er knyttet til yrkesutøvelsen og opplæring i

restaurant- og matfag, kan metodikken og resultatene også

anvendes mer generelt.

Det første prosjektet kartla yrkesutøvelsen til yrkesutø-

vere i et utvalg av restaurant- og matfagbedrifter. Yrkesutø-

verne besvarte en spørreundersøkelse om hvor hyppig de

utførte ulike arbeidsoppgaver daglig, ukentlig og månedlig

på arbeidsplassen. Resultatene ble publisert våren 2016 (Spe-

talen, Eben & Jahanlu, 2016) og sier noe om hva yrkesutøvere

i restaurant- og matfagbedrifter arbeider med.

Det andre prosjektet var en kartlegging av hvordan yrkes-

faglærere, yrkesfaglærerstudenter, faglige ledere i bedrifter

og elever i Vg1 og Vg2 vurderer læreplanmål og kompetanse-

behov for elever i Vg1 og Vg2 restaurant- og matfag. Sammen

gir materialet i disse to prosjektene en relativt god oversikt

over hva yrkesutøvere i restaurant- og matfag

g jør

på arbeids-

plassen og også hvordan ulike grupper i yrkesopplæringen

vurderer

læreplanmålenes relevans og hvilke kompetanser

de mener er

nødvendig

å utvikle i løpet av Vg1 og Vg2. Resul-

tatene ble publisert våren 2017 (Spetalen, 2017).

RESULTATER FRA FORSKNINGSPROSJEKTENE

De lære-

planmålene som oppleves som mest relevante, er alle knyt-

tet til arbeidsoppgaver yrkesutøverne utfører hyppigst på

arbeidsplassene. Dette indikerer at læreplanmål som kan

knyttes til daglig arbeidet «på gulvet», oppleves som mest

relevante. Læreplanmål som skal utvikle kompetanse til å

håndtere mer sjeldne arbeidsoppgaver som for eksempel

produktutvikling og forhold knyttet til ernæring og kosthold,

oppleves langt mindre relevante.

Med unntak av muntlig kommunikasjon er bruk av grunn-

leggende ferdigheter som skriving, lesing regning og bruk av

digitale verktøy (basic skills) lite prioriterte arbeidsoppgaver

i bedriftene. Det er imidlertid interessant at

ledere

i restau-

rant- og matfag arbeider langt hyppigere med for eksempel

skriving og bruk av digitale verktøy enn det

ikke-ledere

gjør.

Det kan indikere at grunnleggende ferdigheter, slik de pre-

senteres i læreplanene, kan være mer relevante på sikt enn

umiddelbart relevante for daglige arbeidsoppgaver.

Yrkesfaglærere, yrkesfaglærerstudenter, faglige ledere i

bedrifter og elever i Vg1 og Vg2 er relativt samstemte med

hensyn til hvilke læreplanmål som er relevante for yrkeslivet

og hvilke som ikke er det. Det kommer likevel fram i senere

undersøkelser at selv om det er læreplanmål bedriftene ikke

prioriterer særlig høyt, mener de likevel at elevene skal

kunne

dem når de går ut av Vg2. Dette gjelder for eksempel

kunnskap om allergener og spesialkost som er svært viktig

kompetanse selv om behovet ikke er der hver dag. Dette

indikerer at man skal være litt forsiktig med å legge for stor

vekt på bedrifters noe ensidige tilbakemeldinger på hvilke

læreplanmål som er relevante siden dette kan ha en tendens

til å favorisere arbeidsoppgavene som forekommer hyppigst.

Ikke dem som viser seg relevante på sikt.

I tillegg til den generelle og yrkesspesifikke kompetanse

som uttrykkes gjennom læreplanmålene, mener alle grup-

pene som har deltatt i undersøkelsene at også andre kompe-

tanseformer enn de rent yrkesfaglige, er viktige. Dette er mer

generelle egenskaper og ferdigheter (soft skills) som sam-

arbeidsevne, arbeidsmoral og det å kjenne til arbeidslivets

normer og regler før de begynner læretiden. Faglige ledere

i bedrifter legger særlig stor vekt på elevenes soft skills når

de er ferdig med Vg2. «Lærevillighet» nevnes blant annet

som en viktig lærlingeegenskap av faglig ledere i bedrifter.

Yrkesfaglærere med forskjellig fag-/yrkesbakgrunn vurde-

rer læreplanmålenes relevans i både Vg1 og Vg2 ulikt. Dette

kan kanskje bidra til å forklare ulik vektlegging av hvilke

læreplanmål yrkesfaglærerne prioriterer sterkest i utdan-

ningsprogrammet restaurant- og matfag.

Om disse resultatene er representative for andre utdan-

ningsprogrammer er ikke undersøkt, men andre undersø-

kelser, blant annet i masterutdanningen i yrkespedagogikk

ved HiOA, gir indikasjoner på at disse resultatene kan gjelde

flere utdanningsprogrammer

BETYDNING FOR UTVIKLING AV NYE LÆREPLANER

Rele-

vansspørsmålet

– Det er uten tvil viktig at læreplanmålene i

en yrkesfaglig læreplan er relevante i forhold til de arbeids-

oppgaver som gjennomføres i bedriftene. Det er likevel viktig

at også læreplanmål som ikke gjennomføres daglig har sin

plass i læreplanen. Det kan dreie seg om generell faglig kunn-

skap som bygger grunnlag for en mer yrkesspesifikk- eller

utviklingsorientert kompetanse som blir viktigere når man

blir leder. For eksempel er bedriftenes orientering mot mer

ernæringsriktig kost eller utvikling av trend- eller tradisjons-

mat eksempler på arbeidsoppgaver som yrkesutøveren på

«gulvet» sjeldent utøver, men som er et lederansvar. Både

i den enkelte bedrift og restaurant- og matfag

bransjene

som

helhet. Dette indikerer at læreplanmålene ikke trenger å

være umiddelbart relevante, men blir relevante på sikt.

FAGARTIKKEL

YRKE

2 • 2017 / 61. årgang

59