Grunnleggende ferdigheter
– Det har lenge vært et of-
fisielt ønske om å utvikle elevenes evne til livslang læring
gjennom fokus på
grunnleggende ferdigheter
(basic skills) i
alle fag gjennom hele opplæringsløpet. Ingen av gruppene i
undersøkelsen nevner grunnleggende ferdigheter som viktig
kompetanse og det arbeides også svært lite på arbeidsplas-
sene med de grunnleggende ferdighetene som er listet opp i
læreplanene. Dette gjelder særlig yrkesutøvere på «gulvet».
Bildet snur seg når de blir ledere. Ledere i restaurant- og
matfagbedrifter bruker grunnleggende ferdigheter tre ganger
oftere enn det ikke-ledere gjør. Grunnleggende ferdigheter
kan dermed oppleves lite relevant på skolen og tidlig i kar-
rièren, men behovet kommer etter hvert. Bare forskjøvet
i tid.
Soft skills
– Selv om altså både yrkesfaglærere, yrkesfag-
lærerstudenter, faglige ledere i bedrifter og elever i Vg1 og
Vg2 mener ulike former for
soft skills
er viktig og ettertraktet
kompetanse, er disse ikke eksplisitt formulert i læreplanene.
I forbindelse med reorganiseringen av yrkesopplæringen er
det kanskje på tide å legge inn læreplanmål for utvikling av
soft skills selv om dette tradisjonelt har vært politisk kilent
å vurdere elevenes ikke-faglige ferdigheter. Ved å legge inn
mål for utvikling av soft skills vil opplæringen ledes mot
ferdigheter som er ettertraktet og minst like relevante som
rent faglige mål både på kort og lang sikt.
ORGANISERING AV NYE LÆREPLANER
Læreplangruppene
som vil bli satt ned for å utvikle nye læreplaner bør disku-
tere begrepet «relevans» bredt og nyanseres slik at det ikke
først og fremst blir det daglige arbeidet på «gulvet» som blir
styrende for begrepets innhold. Skolens ansvar for utvikling
av
hele mennesker
strekker seg lenger enn en relativt snever
forståelse av hva relevant opplæring innebærer. Det vil si at
mål som ved første øyekast ikke virker særlig relevante for
det daglige arbeidet, kan vise seg å være grunnlag for andre
og mer yrkesspesifikke mål eller bli høyst aktuelle etter en
tid i yrket.
Det vil etter min mening være nyttig om strukturen i
læreplanene synliggjør at læreplanmål kan ha ulik funksjon
og ha ulikt tidsspenn for når målene er aktuelle for profesjo-
nell yrkesutøvelse. Noen mål vil ha direkte overføringsverdi
mellom skole og praksis i bedrift, mens for andre mål vil
ikke sammenhengen mellom det elevene lærer på skolen og
arbeidsoppgavene i bedrift være så åpenbare. Det kan være
nødvendig å synliggjøre dette poenget for både elever og
bedrifter slik at elevene ikke opplever å høre at det de lærer
på skolen ikke er
nyttig.
Motspørsmålet må da bli: «Nyttig
for hvem og hvilket tidsspenn snakker du om?»
Selv om det selvfølgelig er en sammenheng mellom
grunnleggende ferdigheter, soft skills, generell faglig kunn-
skap og yrkesspesifikk kompetanse, vil en synliggjøring av
læreplanmålenes ulike funksjoner kunne styrke forståelsen
for at både skole og bedrift har fordeler og ulemper som
læringsarena. Skolen som læringsarena egner seg godt til
kunnskapsutvikling, øvelse og refleksjon, mens opplæring
i bedrift øver tempo, yrkesutøvelse og yrkesidentitet i en
realistisk setting.
En større bevissthet om at læreplanmål kan ha ulike funk-
sjoner og at opplæring i skole og bedrift kan ha både fordeler
og ulemper vil kunne bygge tillit mellom skoler og bedrifter
som likeverdige, men ulike opplæringsarenaer.
RAPPORTER
SPETALEN, H., EBEN B. & JAHANLU D. (2016).
Yrkesutøvelse i restaurant- og
matfagene. Arbeidsoppgaver, prioriteringer og forskjeller.
HiOA-rapport 2016 nr.
3. Oslo/Kjeller: Høgskolen i Oslo og Akershus
SPETALEN, H. (2017).
Læreplanmål og kompetansebehov i restaurant- og matfag
– to sider av samme sak? Yrkesfaglærere, yrkesfaglærerstudenter, faglige ledere i
bedrift og elever i Vg1 og Vg2 vurderer læreplanmål og kompetansebehov i restaurant-
og matfag
. HiOA-rapport 2017 nr. 4. Oslo/Kjeller: Høgskolen i Oslo og Akershus
Illustrasjonsfoto: © fotolia.com
FAGARTIKKEL
60
YRKE
2 • 2017 / 61. årgang