13 / 100
Etiske dilemma
ved læringsanalyse
■■
tekst og
foto
:
tore
brøyn
Etter en rekke entusiastiske innledninger ved åpningen av SLATE,
det nye senteret for læringsanalyse, konfronterte Tore Hoel
forsamlingen med følgende spørsmål: Vil det være lovlig å drive
læringsanalyse i Norge?
– Jeg spurte slik fordi jeg vet at dette
er en vinkling som setter en støkk i
folk. Og spørsmålet er dessuten en
slem tolkning av den veilederen IKT-
senteret har utgitt om læringsanalyse.
Dette er et nytt fenomen som er om-
gitt av mye entusiasme. Min rolle er å
være en slags festbrems. Det er mange
etiske problemstillinger knyttet til
bruk av læringsanalyse, og hvis man
ikke tar hensyn til dette, risikerer man
å begå alvorlige feil, sier Tore Hoel,
som er seniorrådgiver ved Høgskolen
i Oslo og Akershus.
Nytt regelverk rundt personvern
EU fikk en ny personvernlovgivning
i mai i år, og Norge skal innføre den
samme i løpet av 2018. Her defineres
en rekke med rettigheter du skal ha
som borger overfor dem som samler
informasjon om deg. Du skal kunne
ha kontroll, oversikt og innsyn. Du
skal også ha rett til å trekke tilbake
data, og rett til å bli «glemt». Dette
stiller ifølge Hoel krav til hvordan vi
designer systemene våre.
– Et skolesystem må være ekstra
påpasselige, for her kan ikke eleven
velge. Dessuten har skolen målsetting
som gjør det naturlig å starte en slik dis-
kusjon om praksis akkurat her. Vi må
bli i stand til å kunne føre diskusjoner
om hvordan vi bruker våre data på en
bedre måte enn vi gjør i dag, sier han.
Han mener det viktige nå er å utvi-
kle metoder for hvordan vi kan kom-
munisere med brukerne. Det dreier
seg om å gi tilstrekkelig informasjon
om handlingsmuligheter til at vi føler
oss trygge på at vi har kontroll og at
dataene vil bli brukt korrekt.
Hoel mener at mange av de etiske
problemstillingene vil kunne løse seg
selv dersom folk har fulle opplysnin-
ger om de data som er samlet om dem,
og det er fortsatt mulig å få dette til.
– Systemene for læringsanalyser
er ikke laget ennå. Det gir oss en stor
mulighet til å påvirke dem fra grun-
nen av. Men da må vi ha kunnskap om
hvordan dette skal gjøres, sier han.
De viktigste etiske dilemmaene ved læringsanalyse er ifølge Tore Hoel:
• Man kan få innsikt i enkeltpersoners
problemer samtidig som man ikke har
ressurser til å gjøre noe med dem.
Det setter læreren i et etisk dilemma.
Hva skal du for eksempel gjøre hvis
du avdekker at elever er i ferd med å
droppe ut, men ikke har midler til å
gjøre noe med det?
• Læringsanalyse setter seg fore å for-
utsi hvilke elever som kommer til å
lykkes. Hva vil det bety for lærernes
møte med hver enkelt elev?
• Læringsanalyse vil kunne bidra til at
man fokuserer på det som er målbart
og overser det som ikke er målbart.
Dette er allerede et problem i skolen,
men dette kan bli ytterligere forsterket.
• Selv om skolen klarer å regulere
bruken av data om enkeltpersoner,
så vil mye av læringen skje utenfor
skolen eller i grenselandet. Hva med
elever som bruker Facebook når de
løser oppgaver sammen? Dette lig-
ger utenfor skolens kontroll, men
er svært interessante data når det
gjelder læring. Også slike data vil det
oppstå press for å få tak i. Og om man
lykkes, så vil man samtidig få tilgang
på mye mer enn det man egentlig
trenger. Hvor skal man sette grensen
for hva skolen har noe med? Hvordan
forvalter man tilgangen på slike data?
Læringsanalyse vil kreve at vi finner nye måter
å kommunisere med brukerne på, ellers kan vi
kjøre oss fast i etiske problemer, mener Tore Hoel.
13
Bedre Skole nr. 3
■
2016