8 / 100
FORGRUNN
Gutter sliter mer enn jenter
En femdel av de seksårige guttene
sakker akterut sammenlignet med
jentene allerede ved skolestart,
ifølge en undersøkelse utført ved
Høgskolen i Hedmark.
Sammenlignet med jentene stiller nes-
ten 20 prosent av de seksårige guttene
svakere både faglig og sosialt allerede
ved skolestart, ifølge en undersøkelse
ledet av professor Thomas Nordahl ved
Høgskolen i Hedmark. Undersøkelsen
er gjort i Kristiansand i 2013 og 2015,
opplyser
forskning.no.Disse guttene skårer lavere enn
jentene faglig, når det gjelder sosial kom-
petanse, og når det gjelder motivasjon
og arbeidsinnsats. Undersøkelsen tar for
seg kristiansandselever fra første til tiende
klasse, og det er særlig i fagene norsk og
engelsk guttene gjør det dårligere.
Nordahl mener funnene fra Kristian-
sand er representative for hele landet,
ifølge
forskning.no. Kunnskapsminister
Torbjørn Røe Isaksen lover ny endring
av innholdet i læreplanen for å gi rom for
faglig fordypning for elevene. Røe Isak-
sen sier også at det er en internasjonal
trend at gutter gjør det dårligere enn
jenter, men at man ikke helt vet hvorfor.
Å skape problemer som ikke finnes
Tidlig innsats-mantraet i norsk skole kan bidra til å skape
problemer som i utgangspunktet ikke finnes, sier Stine Vik ved
Høgskolen i Lillehammer.
– Tidlig innsats-strategien kan føre til
at vi leter etter vansker hos alle barn,
eller at vi forutsetter at alle barn har
eller er et problem, sier pedagogikk-
forsker Stine Vik, som kaller dette et
etisk dilemma.
Tidlig innsats-strategien er en all-
mennpedagogisk strategi som ikke ret-
tes mot barn med alt påviste vansker,
men mot alle barn. Problemet er ifølge
Vik at tidlig innsats er uklart definert
i styringsdokumentene for skoler og
barnehager, heter det i en artikkel som
kan leses på
forskning.no.
Vik mener konsekvensene av tidlig
innsats er lite problematisert her til
lands, og at det trengs mer kunnskap
i utdanningssektoren om hvordan
begrepet skal forstås og hva slags
fundament denne forståelsen skal
bygge på.
Gjennom doktorgradsarbeidet
sitt har hun funnet at tidlig innsats
kan sees i lys av både den konti-
nentale, europeiske «Pädagogik»-
tradisjonen og den angloamerikan-
ske «Education»-tradisjonen. Den
kontinentale tradisjonen legger vekt
på individets danning, den angloa-
merikanske vektlegger produksjon
av samfunnsnyttige borgere.
Vik sier at norsk pedagogikk lenge
sto i et spenningsforhold mellom de
to, men at det i senere år har skjedd
en glidning i retning av den angloa-
merikanske. Som en følge importeres
programorientert pedagogikk som
manualer, programmer og standardi-
serte programmer, kanskje især til bruk
i barnehagen, og især fra USA, basert
på amerikansk tidlig innsats-forskning.
– Jeg stiller i min studie spørsmål
ved om det er uproblematisk å over-
føre et konsept fra én kulturhisto-
risk tradisjon til en annen, når man
tilhører to svært ulike pedagogiske
tradisjoner, sier Vik.
I tidlig innsats-tenkningen kan det
være både riktig og nødvendig å sette
inn tiltak tidlig, men likevel påpeker
Vik det ovennevnte etiske dilemmaet:
– Da innskrenker vi rammen for hva
som er normalt hos barn, og vi kan
komme til å konstruere problemer
som ikke finnes. Dette er en diskusjon
som vi pedagoger må tørre å ta.
Illustrasjonsfoto: fotolia.com
8
Bedre Skole nr. 3
■
2016