Bedre skole nr. 3 -2016

Ekspertgruppa om

lærerrollen

I juli 2015 satte kunnskapsminister

Torbjørn Røe Isaksen ned en ekspert-

gruppe for å se på lærerrollen. Ekspert-

gruppa hadde som mandat å frembringe

et kunnskapsgrunnlag som gir innsikt i

og forståelse av den rollen dagens lærere

har i skolene. Dette kunnskapsgrunn-

laget skulle være et utgangspunkt for

forslag om hvordan en framtidig lærer-

rolle, lærerprofesjon og profesjonsfelles-

skap kunne utvikles.

Ekspertgruppa har sett på lærerrollens

utvikling over tid og hva som kjenneteg-

ner den i dag. Til grunn for arbeidet ligger

analyser av eksisterende forskning, av for-

skjellige typer datasett og av utredninger

og politiske styringsdokumenter. Gruppa

har også gjennomført en egen studie av

lærerrollen der lærere og skoleledere er

intervjuet. Arbeidet ble lagt frammandag

15. august. Rapporten la fram en rekke

forslag, her skal vi bare gjengi det som

går på «Politikk for en styrket lærerrolle»:

• Det bør etableres få, gode og omfo-

rente mål for skolesektoren.

• Det bør utvikles en mer åpen dialog

mellom skolemyndigheter og skole-

feltet om de spenninger, dilemmaer

og konflikter som finnes i skolen.

• Lokale nivåer bør utøve større grad av

bevissthet i utformingen og bruken

av lokale kvalitetsvurderingssystemer

og legge mer vekt på utvikling enn

kontroll.

• Lærere må få aksept for sitt profesjo-

nelle handlingsrom.

• Reformtempoet bør generelt settes

ned.

Se for øvrig Steffen Handals kommentaren

til ekspertgruppas rapport om lærerrollen

side 22. Rapporten er tilgjengelig i elek-

tronisk form på

www.regjeringen.no.

FORGRUNN

Illustrasjonsfoto: fotolia.com

ADHD-ungdom klarer livet

utenfor skolen godt

Men altså ikke livet i skolen, som de unge mener mangler

forståelse for sykdommen.

12 unge i alderen 15 til 17 år sier i en

dybdeintervjuundersøkelse publi-

sert i Tidsskrift for psykisk helsear-

beid at de stort sett lever godt med

sin diagnose når de er sammen med

venner, kjærester og familie. Hensik-

ten med studien, utført av forskerne

Rikard Olof Eriksson ved Høgsko-

len i Østfold og Maria Carlsson ved

Göteborgs universitet, er å beskrive

hvordan ungdommed ADHD tenker

og hvordan de har det i hverdagslivet

og på skolen, ifølge

forskning.no.

– Forskningen på ADHD er do-

minert av den kliniske medisinske

forskningen på legemidler, hva som

hjelper og ikke hjelper. Sosiologiske

og etnografiske studier av dem som

får diagnosen er nesten helt fravæ-

rende i forskningslitteraturen, sier

Eriksson til

forskning.no

Tre firedeler av de unge i undersø-

kelsen, som alle er norske, ble diag-

nostisert med ADHD i 14- til 16-års-

alderen. Alle var medisinert. Ingen

av dem hadde en kontaktperson

innen barne- og ungdomspsykia-

trien. De fleste finner medisinering

nyttig i forhold til skolearbeidet.

Et hovedresultat i studien er at

de unge mener de får liten hjelp fra

skolen. Både de og foreldrene har

bedt om hjelp, men ofte uten å få

det. Noen unge opplever at skolen

stiller seg skeptisk til ADHD-diag-

nosen. Dette gjør dem selv negative

til skolen.

ADHD-ungdom føler gjerne at de

har to personligheter. Medisinering

hjelper dem til å fungere på skolen

og i det praktiske livet, men uten

medisinering opplever de seg selv

som morsommere og mer kreative.

Spesialpedagog Lisbeth Iglum

Rønhovde har skrevet fagboken

Kan de ikke bare ta seg sammen?

om ADHD og Tourettes syndrom.

Hun mener for sin del at Erikssons

og Carlssons studie er for spinkel.

Hun sier til

forskning.no

at ADHD-

ungdom i det store og hele blir godt

ivaretatt i norsk skole.

Bedre Skole nr. 3

■

2016